torsdag 24. desember 2009

Bare sånn at du vet det

Jeg så på Hundehviskeren i dag (bare sånn for å få litt julestemning) og vil gjerne opplyse om at det ikke spiller noen rolle om du sier kommandoene til hunden på engelsk eller kinesisk så lenge du har rett energi. Jammen godt vi fikk klarhet i det! Nå kan julen komme.

søndag 20. desember 2009

Blod og kadaverdeler ønskes til jul

Nå skal vi bli viltsporchampions nå. Jajaja, jeg får mye rart for meg sånn med jevne mellomrom. Så nå trenger vi hjortefot og blod. Et søk på finn.no ga ingen resultater, merkelig nok.
Vi skal selvsagt bli lydighetschampions også, men det er ikke før om noen år.

Når jeg fikk Kengu sa jeg at hun skulle bli en potet - som kunne brukes til alt mulig rart. Blodspor er ikke alt mulig, men det er litt rart. Hvertfall for en smågal Border Collie.

Så hvis noen har en hjortefot og litt blod til overs, skrik ut og vift med armene så kjøper vi :)

For de som synes blodspor virker spennende, så har jeg funnet en artikkel her som gir en grei innføring i grenen.

lørdag 19. desember 2009

Høytid på Fjellanger - del 1

I går frøys rørene under brakka jeg bor i. Det betyr i praksis at jeg ikke har innlagt vann lenger, og må derfor tappe vann i bøtter i kennelen og kjøre bort til hybelen med de. Det er plutselig blitt et prosjekt å vaske opp. Å dusje er no-go.
Mens de fleste nå sikkert er hjemme med familie og venner og venter på jula, prøver jeg å tenke at jula ikke er så nøye. Den 24. kunne sikkert like gjerne vært den 11. Men nå er det nå slik at jeg var uheldig i loddtrekningen, og sånn er det bare. Så mens dere koser dere med god mat og godt drikke, skal jeg sitte inne på hybelen, se på snøen og telle timer. Midt i en skog, i en brakke som svaier.

Dag 1 med seriøs julejobbing er over. Her har snøen lavet ned i hele dag, og lagt seg som et hvitt teppe over alt det grå. Hvisket ut stygge ting, og brutt silhuetter. Ting har ikke rukket å bli megatravelt, så jeg og Ingridface tok med voffsene ut på plassen så de fikk løpe fra seg og bade i nysnøen. Alt er blitt så rent og pent nå - i tillegg til at snøen lyser opp. Snøen gjør kulden lun, og legger seg på gjerdet i løpegårdene så de omformes til vegger. Snøen som daler gjør himmelen hvit, og det var visst ikke så mye som skulle til - nå er alt litt bedre.

torsdag 17. desember 2009

Snart jul og snart fe...

Åh, jeg gleder meg til jul. Da skal jeg først, den 22., feire min 20. bursdag. Så skal jeg spise lefse og sylte lille julaften mens jeg ser "Grevinnen og Hovmesteren". Selvsagt etter treet er pyntet. På julaften ligger alle de store pakkene (til meg) under treet når jeg kommer opp til pådekket frokost i varmt hus. Så er det "Tre nøtter til Askepott" (som forøvrig er litt kjedelig i grunn. Hvertfall var den det på det 19. året. Men koselig likevel, så d

Neei, nå kom jeg på: Jeg skal jo jobbe, jeg. Opp klokken 8 og i seng klokken 22. På bursdagen min ønsker jeg meg litt mindre spy og bajs. Og siden det er bursdagen min: Fritt ikke å ta renna. Ellers blir det vel stort sett...
Vaske, vaske, lufte, vaske, mate, vaske, vaske, lufte, mate, klippe, vaske, vaske, vaskevaskevaskevaske. Og sånn går nu dagan.
Også skal jeg hele tiden være litt sur på de som har fått fri, og drittforbannet på andre, som tar seg fri.

Ha en drittgod jul, assface.

søndag 13. desember 2009

Smarte-Maggie

Innlevelsen til dommerne når de spør Maggie mattespørsmål er priceless.


fredag 11. desember 2009

Men jeg er jo ingen leder

Å se fremskritt er det som gjør at jeg synes hundetrening er så fantastisk artig. Det er min forsterker. I dag har det vært mange fremskritt.

Om det gjelder å trene min egen hund til å holde posisjon under fri ved foten, eller om det er å trene hunder som veier det samme som meg med problematferd, er metodene stort sett de samme. Samvittigheten er den samme, og fremskritt får man begge steder. Det er rart det der, hvordan man med pølsebiter kan få de "værste" hundene til å oppføre seg prikkfritt. Det er mulig jeg er både rar og sær (som trener problemhunder ved hjelp av utelukkende positiv forsterkning og negativ straff), men alle disse ekstreme metodene folk snakker om at de trenger (type må ha, ingen vei utenom) på problemhundene sine (og andres), jeg lurer på om de i det hele tatt har prøvd andre måter å gjøre det på. For 40 år siden skulle vondt fordrives med vondt når det kom til sykdom. Om 40 år får vi håpe atferd har kommet til det nivået medisin er i dag, uten flokksnakk og lederskapstull.
Og det er ett spørsmål jeg har, som ingen (du-må-være-leder-hunden-følger-den-autoritære-mennesker) ennå har klart å besvare:
Jeg er en enormt dårlig leder, men hundene gjør som jeg vil. Hvorfor?

mandag 7. desember 2009

Dag én uten Enya-benja

No dog = no fog

Nei, serri. Det er dødskjipt uten hund. Jeg skjønner ikke hva alle dere uten hund driver med.

Ingen å trene, ingen å gå tur med, ingen å kose-nose-bose-fose med. Hva gjør man da? Lizzom?

Fjåsa :)

søndag 22. november 2009

Unnskyldningen er at du er lat

"Det er nå en ting at du har en sirkushund av en Border Collie som går lydighet. Jeg har en jakthund som trenger klare grenser og en tydelig leder som den respekterer for å adlyde kommandoer. Så kan du bare stå der og vifte med pølsa di."

Heihei Barskemann, Jeger Bom Bom og Pack Leader. Se disse videoene, også kan du kanskje tenke deg om en gang til før du begynner å legge ut om jakt, drifter og forstryrrelser i "treningen" din neste gang.




torsdag 12. november 2009

In the ghetto

Her kommer jeg fra, da, liksom...
Kvinne kuttet i halsen med tapetkniv

Her har jeg, Enya, Perla og Kompis gått tur mange ganger. Akkurat den veien der. Nå skal vi ikke gå tur der mer.

Ikke gjør det

Natt til tirsdag klokken 01:03 begynte Enya å trippe. Fram og tilbake, opp i sengen, ut av sengen, bort til døra, skape på døra, tilbake til sengen. Igjen og igjen. Så jeg sto opp, og tok med bikkja ut. Magen var ikke helt... i form. Og sånn gikk det på omtrent hver time gjennom natten.

Og sånn har det vært hele uka. Derfor har hun blitt holdt i ro, fastende. Nå er hun understimulert Border Collie på dag 4, og livet er ikke gøy nå. Så til alle som vil ha Border Collie fordi de er søte; kjør på. I skrivende stund hadde jeg heller hatt 5 Nuffer her inne på mini-hybelen, enn én Enya.

Enya i sitt rette element. Der er hun ikke nå.

tirsdag 10. november 2009

Lederskap - hvorfor gjøre det i det hele tatt?

Jeg snublet og falt på google. Et kjapt søk på "definisjon dominans" og jeg gikk rett på trynet i denne artikkelen. Nå skal ikke jeg prøve å fighte tilbake for Tillung, Iden og Asbjørnsen; det er jeg overbevist om at de klarer helt fint selv om de vil.
Det jeg ikke helt forstår, er poenget med den artikkelen. Ikke én eneste gang klarer Magne Gjertsen å komme med et konkret eksempel på lederskap som løsning på et problem i treningen. Han hoster opp en rekke svevende og svært lovende ord som lederskapet skal gi. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg svelget denne artikkelen rått med sitt brede utvalg av teminologi satt sammen i kompliserte og til tider nærmest uforståelige setninger, og gledet meg til å bli en god leder for hunden min. Jeg er ikke veldig imponert over Aktiv Hund. Han klarer derimot å bla opp en hunderase med løpetid en gang i året (applaus), og å definere lederskap. Og det har fått meg til å undre. Hvem kan definere ting? Kan jeg ta et ord som ikke er definert noe sted, definere det, og bruke det for hva jeg kan? Er det i det hele tatt lov? Han sier at "vi" (foringsmaskiner, pølsetanter, klikkerkjærringer og oppfordere til positivt hundehold?) har valgt å definere lederskap som innskrenking av frihet, tukting, makt, vold, fangenskap og brutalitet. Det er vel strengt talt ikke vi som har definert, vi har bare observert.

Nå har jeg tenkt lenge, og det er ikke en eneste ting jeg kommer på der lederskap er løsningen, og ikke læringsteori.

Hvis det skulle vise seg at Cesar Millan & Co har rett, da ønsker jeg meg ny energi til jul for å få orden på avstandskommanderingen.

Takk - og god natt.

mandag 9. november 2009

Zum zum

I går fant jeg 20 kroner i en skuff, og aldri, aldri før har jeg følt meg så rik. Nå har jeg rotet de bort. Ikke har jeg penger til kjøpevann lenger, så nå drikker jeg vannet i springen mens jeg venter i spenning på hvilke konsekvenser det får. Med tanke på ting jeg ikke skal nevne her, kan jeg godt våkne med både AIDS og Hepatitt i morgen. Kult, hæ?

Kort og godt:
  • Jobbedager over: 1
  • Gjenstående jobbedager denne uken: 4
  • Trening: 1 stk melkesyre-spinning
  • Penger: 20 kr, for tiden sporløst forsvunnet
  • Savner: noe å ha på toppen av knekkebrødet + treningsvesten
  • Har for mye: fattigdom
  • Sagt mest i dag: "Næmen, har du bæsja i buret ditt du a'?"
Koz

mandag 2. november 2009

Hei, hvor bor du?

Lyseklostervegen i Lysekloster.
Er det bare en vei i Lysekloster? Hahaha.

Ikke gøy. Men jo, jeg bor langt ute i skogen. For de fleste er det bare gokk og omegn med trær som nabo. Men helgen og facebook-statusene som klager endeløst over alle barna som prøver å snike til seg godis, har fått meg til å tenke (!). Det har faktisk sine fordeler å bo i skogen.
- Du slipper utkledde kids i slutten av oktober og desember som raserer eiendom.
- Det lukter skog, og ikke eksos, når klærne har hengt ute på tørk.
- Du kan slippe hunden rett ut uten å bekymre deg for biler, busser, gamle mennesker, sinte mennesker, naboer, nabohunder, katter og annet koz som følger storbyen til.
- Du sovner til tresus, ikke allsang fra nabolagets arbeidsløse stamgjester på den lokale pøbben.
- Vil du på tur i skogen, slipper du å tråkke deg øm og sliten på 40 mil asfalt først. Skogen er min hage.
- Føler man for å grille pølser i skogen, trenger man strengt talt ikke gå lenger enn 50 meter.
- Hunden din kan gjøre det den må der den vil uten at kaksefruene med de dyreste karbonstavene og de feteste treningsklærne i nabolaget ser rart på deg.
- Du kan gå ut og gå tur helt alene, uten å møte på noen (som må klage over livet/ektefellen/barna/hunden/pengene/nylig dumme råd/politikerne/skatten/dagens tenåringer/båndtvangen, åssåvidere). Åssåvidere.

Her har man alt man trenger. Det eneste som er litt dumt er at brakkene svaier helt usannsynelig mye når det blåser, samt at døra går opp natta. Jeg gleder meg til snøen kommer, da skal jeg gjøre om gangen til en snøhule og sette lykter i den.

søndag 1. november 2009

Vha?

Denne helgen har nettopp toppet seg selv ved å sette hele facebooken min på nynorsk.
"Syn nyhendestraum"
Men det er tross alt bedre å syne nyhendestraumen enn å nyhendestraume synet.
Eller, er det egentlig det?

Heeei, hva skal du kle deg ut som på Halloween da?

Heisann, jeg skal kle meg ut som poop-scooper. Og scoope poop. Hele den lange, fine, flotte, søte helga. Greit, jeg skal ikke klage. Alle må jo ta sin del, for at biznizzen skal gå rundt.
I begynnelsen tenkte jeg at dette kom til å bli en nokså trivelig helg (jeg tuller ikke). Har ikke jobbet i kennelen på en uke, så er det jo ok å komme seg tilbake. I tillegg hadde jeg fri på fredag skulle jeg egentlig hatt fri hele fredag, så helgen var i utgangspunktet veldig overkommelig. Litt før 14 på fredag, fikk jeg vite at jeg skulle ta kozevakten fra 15-22 samme dag i tillegg til helgevakten. Da ble det allsang, bongotrommer, rakettoppskytning og flammekasting i hodet mitt. Tolk det som du vil.

Og nå funker faen ikke Word heller.

lørdag 31. oktober 2009

tirsdag 27. oktober 2009

Topptur





mandag 26. oktober 2009

Mandagsregning

1244,50 - 310,00 - 1300,00 - bensin og mat i 20 dager = ...oi!

"Vi har alle godt av det, og vi har alle vært igjennom det. Det fører til at man setter mer pris på det man har."

Leirekasting i barnehagen? Reinkarnasjon? En form for sykdom? Å få trykket nesen i hundebajs? Å drite seg ut big-time i offentlighet?

Neida. Fattigdom. Bare le du. Den kommer og tar deg fortere enn du aner. Tro meg.

torsdag 15. oktober 2009

onsdag 14. oktober 2009

Tvangssoving og røntgen

I dag har jeg og Enjis vært en tur hos veterinæren for å få tatt bilde av hoftene. Og nå skal vi vente på svar. I sånn ca 2 uker.

Freshing?

tirsdag 13. oktober 2009

Positiv forsterkning

Uten opptrekker.

Men med skrue, skrutrekker, hammer og tang løser alt seg. Selv på en søndag.


torsdag 8. oktober 2009

Topptur. Nedtur. Blålystur.

Jeg og Charlotte skulle gå til Lyshorn. Så kom mørket og regnet og tåken. Kombinert med lite klær, ble slutten på visa:

Slik...

og slik...

og sånn.


Pappa visste ikke om han skulle le eller gråte, men det gjør ikke noe for vi ble eskortert hjem med blålysene på. Legg merke til at vi ligger (lå) på toppen på førstesiden.

Klemz

"Du må jo få fram at vi trudde dæ va ein politimanj som skull opp å vifte me ei lommeløkt. Ikkje at dei skulle sende Sea King. Da hadde vi jo aldri gjort det! Da hadde ve heller frøsse hjæl."


"Hadde Sea King firt ne ein manj so sku rædd oss, da hadd æ slådd hauve i eit tre og rivd opp alle klærn mine."

Dagens sitater fra Charlotte (som fikk fryktleig dårlig samvittighet da hun fikk vite hvor mye penger vi har brukt av felleskassa i dag. Heretter betales skatten (nesten) med glede). Forresten var det ikke bare Sea King som kom. To politibiler, hundepatruljen, fire politifolk og selvsagt Sea King. Og pressen. Favorittøyeblikket var når damen sa: "Er det noen av dere som vil si noe til pressen?" JEG VIL!

mandag 28. september 2009

Søksarbeide i dag.

Du har et objekt på størrelse med halvparten av et fyrstikkhode, som lukter omtrent like mye som plast. Inni en stikkontakt, under et lokk. Et luktbilde vi ikke i vår villeste fantasi kan forestille oss.

søndag 27. september 2009

Yess can do

lørdag 26. september 2009

Selvtortur

Jeg har begitt meg ut på "FULL KONTROLL". Koseversjonen fra 1992.
Jeg bladde opp på forordet, og leste. "Lykkelig hund, bla, bla, bla... (...) Den hunden du alltid har drømt om (bla, bla, bla. Blablabla). Geir, drøm, flink bra. Bla bla bla." Og tenkte, oi, denne boken må jo være bænkers (nei, selvsagt ikke.).

Det som er så ufattelig gøy (ikke ligge-på-gulvet-og-vri-seg-mens-man-holder-seg-på-magen-og-gapskratter-gøy, men du-driter-deg-ut-gøy) er at han skriver at man er slem dersom man kommer med omtrentlige og middelmådige råd, og strør rundt seg med fine fremmedord og ineffektive løsninger. Gratulerer Geir, du har nettopp definert deg selv som slem. Og jeg kunne ikke vært mer enig.

Ha en fin helg :)

fredag 25. september 2009

onsdag 23. september 2009

Man tager hva man haver

I går kveld var jeg sliten. Derfor satte jeg meg naturligvis ned. På bordet. Så falt både jeg og bordet i gulvet med et brak, også lo vi.
Etterpå måtte jeg og Lone løpe halvnakne til kennelen for å bytte vannpumpe, men det er en annen historie.
Etter jeg hadde satt meg på bordet, bordet knakk og både jeg og bordet lå på gulvet, og Lone sto og lo, balanserte vi det opp på beina igjen. Så rygget vi sakte unna, og latet som om ikke noe hadde skjedd. Da var det glemt.
Nesten.
I dag hadde Lone stått med bajs oppover øra, og hun skulle inn og lage seg middag. Etter masse, masse, masse (okei, ikke mye) strev var maten hennes ferdig. Mens jeg var på vei inn, satte hun maten på bordet. Da jeg var kommet inn, hørte jeg et brak etterfulgt av "FAEN I HÆLVETTE!". Og sånne ord sier ikke Lone med mindre hun er skikkelig sur. Så lo vi igjen (jeg hvertfall).

Men med minus på konto er det ikke bare å kjøpe (Jada pappa, vi har godt av det. Vi har alle vært igjennom det, og det er bare sunt.). Derfor gjorde vi sånn:
Vi synes selv vi er helt overlegent smarte som kom på dette. Nå har hunder som ikke kan ligge stille forbud i stua :)

Kontrasthylle og turgåing

I mangel på kreativitet.

Jeg har fått tak i bøker med litt forskjellige... tanker bak. Det er jo viktig å sette seg inn i forskjellige ideologier for å forstå, argumentere og ta avgjørelser mht til eget hundehold. Derfor: kontrasthyllen min.
Etter å ha lest. Lest opp, ned, frem og tilbake et utall ganger, skjønner jeg ingenting av de tre bøkene lengst til høyre. Jeg fatter ikke at Enya sitter når jeg sier sitt, går ned fra senga når jeg sier det eller kommer når jeg roper på henne. Jeg har aldri løftet henne i nakkeskinnet og knurret, aldri tatt fra henne maten (og "grepet hunden resolutt i nakkeskinnet og knurret for å stadfeste mitt lederskap overfor hunden"), aldri lagt henne på ryggen, aldri bitt henne, aldri vridd, kløpet eller flekket tenner og knurret. I følge den blå, brune og grønne boka har jeg vært en svært dårlig (ulve(!?))mor, og i teorien er Enya per dags dato min flokkleder (for heeeele flokken; Veronica og Enya). Okei, selv du skjønner nok at jeg kniser (les: humrer og ler) litt av hele opplegget. Også feller jeg en tåre. Fordi: det er noen som tar galskapen på alvor, og tror lederskap og straffebasert trening er nøkkelen til et lykkelig forhold med hunden. Nei, selvsagt, ikke straff: det kalles "lederskapstrening". Jeg sier som Helene: Hva er en god leder? Hvem avgjør hvem som er en god leder? Holdes det lederskapskonkurranser? Hvem er dommer? Og: Kan jeg være med? (Phlizzzz).
Nei, nå skal jeg slutte å rakke ned på lederskapsideologien: Jeg har en drøm om å bli atferdskonsulent, og jaggu skal jeg ha kunder også!

Bare sånn for å ha sagt det; i dag klikkertrente jeg en Malle. Jeg var en dritdrålig leder, og hunden gjorde som jeg ville...

Bilder fra topptur:
Dette er Egil, roomisen til Enya som har badet i gjørme:

torsdag 17. september 2009

onsdag 9. september 2009

Okei

Jeg skulle egentlig lagt meg nå, men bare et pittelite innlegg har vel aldri noen dødd av?

Litt sånn på treningsfronten tenker jeg nå. Vi har lenge trent store momenter og hele øvelser (lenge? Ehm, hele tiden!). Nå har jeg bestilt meg "Lydighetstrening i teori og praksis", og tenker å systematisere treningen vår for fulle alvor nå med treningslogg og skikkelige økter! Ikke bare litt dekk her foran TV-en og en avstand på tur, men særriøsse greis. Jeg har kanskje fått pittelitt dilla på klikkertrening mens jeg har vært her, og nå holder jeg og Enya på med omvendt lokking på fellesdekken. Målet er en flat dekk uten vagleræv, og hittil har det fungert superb. Nå har vi hatt mye slurvedekk hittil, så har en liten jobb foran meg ser jeg.

Det var det jeg ville si. Nå er jeg så trøtt og surrete i hodet at god natt :)

søndag 6. september 2009

Skremte pusekatten deg?

Goodwill no more

Først: AIDS-tre! Jeg vet det ser ganske bra ut her, men det er sykt. Et sykt, sykt tre.

Tror du ikke vaskemaskinen gikk til helvete? Jo. Akkurat da jeg nesten ble glad fordi jeg hadde vaskemaskin der jeg ville ha den og masse vann, funker den ikke. Den tar inn såpe og vann, klokka stopper, no more. Sentrifugeringen høres ut som en kastrering uten bedøvelse, og klærne lukter gamle sokker når de er ferdig. Det burde ringt en bjelle for lenge siden når jeg tenker meg om.

Ellers: Enya leker daglig med chæsten, Micke (og Mio henger på).


Veronica banker alle i Monopol

Veronica feirer seg selv med muffins

Enya hjelper Jaqueline på kjøkkenet
...og koser sofaen.

Dagens fine: Vi var ute i skogen klokken 10 i dag morges. Det var litt dugg i luften, og dråper på bakken. Nesten høst i vakker vestlandsskog. Fint. Finfint.

lørdag 5. september 2009

Oppdatering

Hei... Vet du hva du får hvis du tar pels, bæsj, tiss og spy og lar det stå i to måneder? En lukt som får døden til å virke som en hyggelig ting.

Denne uken har det vært mye jobbing. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvor uka har blitt av. Tenke, tenke. Hm, jeg har funnet (eller Mari fant) en kul nettbutikk hvor du kan bestille egendesignet halsbånd og sele til boffen her. Kvaliteten er av de bedre, både på stoff og broderi. Nå blir det spleiselag fra Oslo og nytt halsbånd til Enya. Eller?

Det ser ut som om det går mot slutten for mitt n'te Bonsaitre. Helvete ta. Jeg fatter ikke at jeg ikke klarer å holde liv i et tre. Et tre! Jeg skal ta bilde av treet (som fra og med i dag bare heter AIDS-treet) og legge det ut senere. Kaktusen lever, tjohei!

Og godnyhetene ender ikke der: Tata! Vi har fått... vaskemaskin! Og vi har vann nok til å vaske klær, også. Hvor skal alle disse hyggelige nyhetene ende? Neverending tror jeg, for det er til og med vann nok til å dusje seg selv. Selvfølge sier du? Ikke her min venn.
Her er det litt sånn at dusjen tar du i nypåregnet skog, og den nederste, mest møkkete delen av buksa blir vasket når du sliter deg over myra. Når klærne er så møkkete at de ikke kan bli mere møkkete, kjennes de rene ut når du har sovet en natt uten dem. Det er faktisk begrenset hvor møkkete hår kan bli (tro det eller ei), og hvis du ikke vasker noe i likhet med alle andre, kjenner du heller ikke lukten så godt.

Det var nattens gode tips, ta vare på de du er glad i, og ha en fortreffelig helg (smilefjes).

mandag 31. august 2009

Pels

I media den siste tiden har pelsdyr og -oppdrett fått mer oppmerksomhet. Forrige søndag hadde NRK1 et innslag i søndagsrevyen om hvilke forhold norske pelsdyr lever under. En bonde i Hedemark ble intervjuet, og senere filming på gården beviste at bonden ikke engang hadde oversikt over antall gjenværende bein på egne dyr. En mager unnskyldning om at det var grevling som hadde spist valpebeina fordi valpene stikker beina ut av nettingen var vel stort sett det eneste han hadde å forsvare seg med. Han klarer til og med å snu ting slik på hodet så det høres ut som om valpene er så dumme at de stikker beina ut av nettingen. Jeg har mine egne tanker rundt dette, men uansett har bonden brutt §5a Tilsyn og stell i Lov om dyrevern fra 01.01 2004, pkt. 2, 3 og 4 som lyder:

§5a. Tilsyn og stell
Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangeskap på anna måte, herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller innehavar, skal syte for at:
  1. Dyret får nok og godt nok fôr og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret,
  2. Dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får stelt lør, hovar eller klauver,
  3. Bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til ulempe for det i utrengsmål,
  4. Sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og ver avliva om det trengst,
  5. Dyr på beite vart henta heim før frost og snøfall er ventande om hausten.
På gården har bonden 1200 dyr. Ettusentohundre! Med mindre han har ansatt en stab av mennesker til å se etter, og passe på alle disse dyrene, er det ikke forsvarlig å ha så mange dyr oppstalet slik. Én person skal liksom ta seg av alt av stell, oppsyn og renhold på 1200 rever? Tror ikke det. Hvis jeg hadde kjøpt meg 1200 hunder og stallet opp de i bur på under kvadraten (på rev sier lov minimum 0,8 kvm på en tispe), hadde ingen reagert? Regner jeg med? Hvorfor er det så ok med rev og mink?
0,8 kvm for rev, 0,25 kvm for mink og seks sider netting. Dette er ok? Nei. Nok et brudd på loven:

§2. Ålment om åtferd med dyr.
Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

Disse dyrene er ikke laget for å stå hele livet på netting, hverken fysisk eller psykisk. Dette er streifende, ville dyr vi har satt i nettingbur fordi vi har lyst til å gjøre det. Ja, så enkelt er det. Fordi vi har lyst.
For å ta minken som et eksempel er den villig til å løfte hundre ganger sin egen kroppsvekt for å få tilgang på svømmevann, til tross for at den aldri har svømt før.

Jeg lurer på to ting:
Hvor er disse berømte paragrafrytterne når man trenger de mest?
Color me happy, hvorfor lar vi de som skal representere Norge kle seg i dette?

Kongelig kanefart


Jeg vil ha en hetere debatt enn dagens, en fornuftig plassering av de millionene som substiderer pelsdyrnæringen i dag og representanter for landet med meninger og bein i nesa.

Lovene er hentet fra lovdata.no

søndag 30. august 2009

Tortur på postordre

Etter litt inspirasjon i løpet av skoleuka, fikk jeg lyst til å finne ut av hvilke metoder som det reklameres for og hva som finnes der ute av "treningsutstyr" til hund. At mannen i gata kan bestille hva han vil av dette, og bruke det akkurat som han vil uten å bli stoppet, er sinnsykt.

Dominant Dog Collar: For ekstremt dominanate hunder skal de, i følge websiden, heises opp etter helstrup til de mister kontakten med bakken, og henge slik til de blir bevisstløse. Hele tiden skal man sakte og rolig si at hunden ikke skal bite deg (husk å snakke belgisk om du har en hund fra belgia som ikke har lært seg norsk ennå).

Electric Dog Fence: For at hunden skal kunne leke gjettelek med seg selv: et gjerde som ikke sees, bare kjennes. Litt som "tampen brenner", bare at bikkja blir svidd, det er ikke tampen som brenner. "Hvor kan jeg sette ned foten uten å bli grilla?" Sikkert en fin oppvarming før "Hundehviskeren" begynner på tv-en. For ekstra spenning kan man kjøpe to eller tre sett, og bytte på hvem av dem du har på.

Triple Crown Large Pinch Collar: En "extended version" av pigghalsbåndet. I følge teksten er det flott å bruke om du har en hund som trekker i båndet, og det gjør lydighetstreningen til "a snap". Det forbedrer også kontakten mellom hund og fører, i følge teksten på siden. To av denne, og du er kvalifisert til VM i LP på to uker.

Elektrisk og automatisk bjeffehalsbånd: Halsbånd som gir hunden elektriske støt når den bjeffer. Helt automatisk. Den gir sjokk, har et opphold på tre sekunder, og gir et nytt støt. Det vil si at hunden kan bjeffe i tre sekunder uten å få støt, også kommer plutselig støtet. Nok en spennende gjettelek for din firbente venn.

Mallepigg: Festes høyt oppe på hundens hals, over adamseplet. I følge teksten på siden skal denne brukes i stedet for smertepåvirkning. Denne fremkaller vissnok ikke smerte, men ubehag og kvelningsrefleks. Kan noen utdype dette litt? En liten detalj siden har "glemt", men som jeg mener er litt allright å få med er at denne også stopper blodtilførselen til hjernen når den strammes, på lik linje med "Dominant Dog Collar", og er direkte farlig i bruk.

Helstrup: Det vanligste og kanskje det mest sosialt aksepterte torturredskapet i hverdagen.

Pigghalsbånd: Desverre blir dette mer og mer vanlig for den gjennomsnittlige familiehunden, til tross for at tjenestehund.no opplyser om at dette ikke er et bånd som skal brukes på den daglige lufteturen selvom det virker. I følge siden kan pigghalsbåndet "brukes for å fjerne uønsket atferd som f.eks aggressjon mot fører, andre hunder, dyr..." Fjerne aggresjon? Følelsesforandring hos hunden med pigger i halsen? Vi prøver igjen...

Strømhalsbånd: I Norge er det kun autoriserte strømmere som har lov til å bruke det, men dette selges over disk i hele landet (omkring 600 stk i året) til de som er villige til å betale. I praksis brukes dette til både trening av jakt, innkalling og annen aversjonsdressur.

Illusion Collar
: Cesar Milans helstrup som går ut på mye av det samme som "Dominant Dog Collar". Hundehviskeren som det norske folk har svelget rått. Litt kreativ klipping og fancy termer var det som skulle til. "Retd zzone" "Thiz z a dominant dawg" "THSH!" og "State ow maind". Vi har alle sett hun damen på God Morgen Norge som baker kake? "Så har me juksa litt veit du..." og så tar hun ut en nystekt kake av ovnen.

Jeg savner lover, reguleringer, læringspsykologi og bevisstgjøring av bivirkninger!

fredag 28. august 2009

Hurrahurra!

Overskriften er dedikert til min kjære pappa som fyller... var det ikke 28? år i dag. Hurrahurrahurra og kos deg. Spis kake!

Og litt hurra til meg. I dag har jeg hentet pakke! Full av mat til en sulten student. Tusen takk :)
I gangen i dag fant jeg...Nesten en halv sko...
Noen mistenksomme biter...
En snau halv sko...En enda snauere halv sko...En labbis på diett...Og to hunder som ser mistenksomt skjønne ut.

søndag 23. august 2009

Medisin og atferd; ett fett.

Kom over denne der Trude Mostue svarer på spørsmål fra lesere. For all del, hun er sikkert flink i sitt yrke. Sitt eget. Men når hun begynner å uttale seg om atferd og trening, får jeg litt.. fnatt. Sitronhalsbånd kan være fint, og is-vann og kastrering på jukkende hunder er topp. For alle jukkende hunder jukker på pur faen? I innlegget står det ikke noe mer enn at hunden jukker. Og Trude går god for at dette ikke er basert på f.eks. stress. Jeg regner hvertfall med det, med tanke på at hun anbefaler aversiver (kaldt vann over hodet) som fremkaller (mer) stress. Dét og kastrering. Kastrering som i verste fall kan forværre atferden, ikke fjerne den.

Hadde ikke folk reagert om en atferdsspesialist hadde uttalt seg innen veterinærmedisin? Hvorfor er det greit at en veterinær uttaler seg innen atferd og læring?


Og ang den "utdanningen" hun viser til, virker den ganske snever. Ref: metodene hun anbefaler.

It's a long way...

Kom over denne diskusjonen på canis.no nå. Navnet har jeg hørt før, men ante ikke hva denne mannen sto for. Det gjør jeg nå.

At det i det hele tatt er lov til "opplyse" om slik via internett er for meg helt vilt. Strømhalsbånd er et fint alternativ om ikke valpen kommer på innkalling, og å trykke nesa til en Ridgeback i tiss så den hyler er visst greit. Også må man huske at det er en tøff rase, så man må ta disse hardt. Særs hvis den forsvarer maten sin. Den må jo ikke få tro at den er sjefen.

Etter litt googling, kommer det frem i en rekke artikler at denne mannen er for aktiv bruk av strømhalsbånd. Ikke bare under sauerenhetstrening, men også ved jakttrening av fuglehunder. I bladet "Fuglehunden" kommer det frem at strømhalsbånd blir brukt bla. til å unngå at hunden jager fugl, sitt og bli-trening, innkalling, lydighet mm.

Jeg fant også denne filmen på YouTube som kombinerer aversjonstrening og underholdning:
(Legg merke til slutten der han spør om hva konsekvensen av for tidlig/feil strømming kan være. Strømmeren svarer da han han nesten med 100% sikkerhet kan si at de får tilbakefall.)


Det er heller ikke ukjent at hunder som har vært på sauerenhetstrening har kommet hjem derfra redd for gress, røde hus eller sin egen eier. Og fortsatt jager sau.

lørdag 22. august 2009

Hello wet-cat

I dag har jeg og Enya gått tur.
Vi var i skogen, og jeg fikk noe jeg trodde var en déjà vu, da jeg holdt på å tryne i en myr. Også innså jeg at det var den samme myra jeg holdt på å gå på trynet i en halvtime tidligere. Jeg hadde gått i sirkel. Fint. Og jakka mi var ikke vanntett. Og det regnet. Ikke sånn "oi, se, det regner", det regnet. Så jeg stoppet, lyttet og fant ut at det kjørte biler i... den retningen. Så da gikk jeg dit. Først kom jeg til et drikkevann, også ut på en vei. Hvor det riktignok kjørte biler. Firetusen mil med asfalt og skog, og de som kjenner meg, kjenner også retningssansen min. Eller, den retningssansen jeg aldri fikk utdelt. Så jeg bare gikk en vei, og krysset fingrene for at det snart kom et skilt. For det er liksom ikke helt som å gå tur i Oslo 5 hvor det er skilt på hvert gatehjørne. Hovedveien har hvite, stiplede linjer på kanten. See? Så jeg gikk ned et helt fjell. Og til slutt kom det et skilt. "Rasfare". Faen. Gå mer. Nytt skilt, stedskilt. Score. Feil vei, faen igjen. Snu. Gå gå gå. Til slutt kom jeg tilbake til Fjellanger. Soaked i regnvann, fordi jakka mi ikke var regntett. Ikke score.

Konklusjon: bruk regnjakke når det regner og slutt å gå tur i sirkel.

fredag 21. august 2009

Go kveld i stogo

Her brusar og brakar og knakar i fjellom og li. Og regnet er på gli.
For de fisefine på det fjerne østland som ikke skjønner di'lekta mi, så regner det. Det regner noe voldsomt akkurat nå. Og lyner og tordner. Og bles. Lyn og torden kommer samtidig, og når en befinner seg mellom fjell på vestlandet i slikt vær; da er det ikke alltid like gøy å være Enya-benja. Hun klarer seg stort sett fint, men det er tryggest på fanget. Eller under dyna til mamma.

Det har vært en travel uke uten tid til blogging. Det har vært mye innføring i rutiner. Og det har stort sett gått i kenneljobbing, trening, jobbing på hundekurs og tur. Litt mat nå og da, også selvsagt. Enya er sliten etter å lekt med nye shæsten sin, Micke. En supersøt Border Collie som er like glad i å løpe som Enya.

Tenkte jeg skulle prøve å få tatt noen bilder av Enya i action på agility-banen. Eller film. Hun er underholdning på svært høyt nivå :)

søndag 16. august 2009

Værvarsel for Lysekloster

Jeg melder i dag om stiv kuling slash frisk bris, 13 grader og vannrett regn. Snadder.

lørdag 15. august 2009

Bare mamma

Nå har vi vært ute for å prøve skogen og agilitybanen. For å få litt stillhet tok jeg ikke med meg telefonen, og da jeg kom tilbake hadde jeg ikke ett, ikke to, ikke tre, ikke fire, ikke fem og heller ikke seks, men syv ubesvarte anrop fra mamma i tillegg til fire meldinger.
"Fant du IKEA? Går det bra?"
"Kan du gi et livstegn fra deg?"
"Hva er det som skjer? Hvor er du? Har det skjedd noe?"
"Kan du ringe?"

Jeg må huske å spise sunt - 5 om dagen. Ikke glemme å mate Enya. Huske at butikken er stengt i morgen. Planlegge middag. Ikke rote fordi rommet er lite. Ta vitaminer. Spørre andre hvis jeg lurer på noe. Være forsiktig. Spise sunt - 5 om dagen. Drikke masse vann. Ikke glemme Enya.

(Sånn mamma, da har jeg skrevet huskelapp til meg selv her)
:)

Endelig

Dette var min hybel...

Jeg synes den var litt trist, derfor engasjerte jeg hele familien med malekost og tur på verdens minste IKEA. Og... tata!



Det har blitt ganske så fint om jeg får si det selv med tanke på at jeg ikke kan kaste ut pulten og skapet. Vegger er malt, hyller er flyttet på/borte/nye, ny madrass, ny ny ny. Det er lite, men god plass til både meg og voffen :)


Utsikt fra vinduet over kennel og agilitybane.

Så ja, vi har det bra. Her regner det (suprise), men jeg tenkte vi skulle ut på en liten langtur etter middag for å sjekke om skogen er brukbar. Åja... først må jeg jo vaske opp...
Mamma?

mandag 10. august 2009

Dagens link

For alle som trener positivt, er det viktig med godis som hunden digger og som den vil jobbe for. Pølse, mors kjøttkaker eller ost holder lenge, men å mekke egne knaskebiter for voffen er ikke umulig. Klikke deg inn her og finn frem sleiva!

Her er Kompis som gjerne viser frem morro-fjeset for sin favorittgodis :)

onsdag 5. august 2009

Hundetrening og tøffe gutter

Mandag kveld var jeg fremme på hotellet i Geiranger (og nei, jeg begynte ikke å trene hund), og på kvelden slo jeg på tv-en. Helt tilfeldig på Explorer. En kanal jeg aldri ser på hjemme, av den enkle grunn at jeg ikke her den.
Grub Smith finner ut at kun 15-20 per 100 amerikanere drepte under 2. verdenskrig. Og dette var i hovedsak de som avfyrte distansert fra målet (eks fly). Grub vil i sin dokumentar finne ut av grunnen til dette, og i tillegg se på terningsmetoder som ble brukt på soldater i hovedsak under 2. verdenskrig. Han går derfor selv inn som "soldat" i 1940 og blir frivillig brukt som forsøkskanin på forskjellige metoder for å lage den perfekte morder. Han prøver hypnose uten særlig hell, i tillegg til å se film som inneholder verst tenkelige scener med øynene oppsperret. Konklusjonen var raskt at hypnosen ikke virket og at forsøk nummer to hadde motsatt effekt. I tillegg ville "Skyt han, ellers skyter jeg moren din" (trussler/PS) føre til dårlige prestasjoner.
Så de tok turen til en av USAs mest kjente opptreningsleirer for de som skulle ut og gjøre "the dirty work" (les: Skyte, bombe, smadre, ødlegge mm. Altså: roboter med fraværende samvittighet) Man kan ikke ikke kaste en granat et sted fordi det står et barn der. Man er trent til å respondere på en måte - only - i en gitt situasjon. Sjefen for denne leiren var en mann som sikkert veide 130 kg i ren muskelmasse og med et utall tattooveringer. Jeg skulle til å sette på noe annet idet treningsmetodene ble presentert.
Det ble med en gang klart at du ikke kunne en sette en 19 år gammel amerikaner oppvokst på Cheesburger og donut til å skyte en hel haug mennesker sånn uten videre. Det første de måtte takle var å avfyre et våpen uten noe som helst slags forventninger eller press. Når de klarte det gikk de over til å skyte på blink formet som mennesker, senere med bilde av mennesker utenpå. Så over til blink formet/ser ut som mennesker i beveglse, senere med farge så det sprutet "blod" idet de traff. Dukker i alle størrelser og fasonger som kom mot dem, løp fra dem, på siden, i biler, i hus, bundet i stoler og alle andre tenkelige scenarioer i en krig. Når de først taklet dette ble det lagt til press i situasjonen (kommanderinger og beskjed om å hele tiden være raskere). Og til slutt ble to grupper soldater gitt ett oppdrag og satt opp mot hverandre med våpen lastet med fargeammunisjon. Nei vi snakker ikke paintball på utdrikkningslag. Hvis skuddet ble avfyrt nærmere enn 10 cm på riktig sted, kunne man dø. Altså: det var frykt inne i bildet. Antakligvis så nære krig man kommer utenom krig. Og det så ekte ut.
Soldatene kunne drepe etterpå.
De kunne dratt rett i krig og sagt "skyt ellers skyter jeg familien din", men de ville nok ikke vunnet den krigen.

Kan vi trekke noen paraleller her mon tro? :)

mandag 27. juli 2009

Final countdown

Nå er det kort tid igjen. Så kort at jeg ikke tør telle dager. Og mellom alt jeg graver ned meg selv i, tenker jeg: Hva har jeg gjort og hvordan skal dette takles? Kommer jeg til å dø? Liksom?
Det er litt som å komme hjem fra dyrebutikken med bare Guppy-hanner, når det var meningen at fem av de seks skulle være hunner. Det blir ikke noe årnings med bare hanner. Eller som å skulle rydde hele Afrika for miner. Hvor skal man begynne?
Eller som å stå ved et stup. Eller, nei, nå skal jeg gi meg.

Men jeg skal seriøst flytte hjemmefra. Ut å flakse i den store verden med 30 laken i banken, tupp i rompa og ut med vinga. Også flakser man for harde livet med det man har og håper på å ikke deise i bakken for å bli nabokattens middag. Skjønneru?

Panikkangst går fra panikkangst til panisk panikkangst.

fredag 3. juli 2009

Det nærmer seg

Panikk!
For noen måneder siden, akkurat i det jeg innså at allmenn påbygg på Hellerud ikke kommer til å vare for alltid (selvom det har føltes sånn til tider), skjønte jeg at jeg ikke hadde noen plan for neste år.
Inn på samordna opptak sine hjemmesider og huke av på random studieønsker. Tjohei. Og det er livet mitt liksom? En mandelstang fra Freia og jeg, jeg som når det kommer til slike gravalvorlige besluttninger blir utilregnelig i gjerningsøyeblikket, hadde bestemt mitt liv og min skjebne.
Neineinei.
Ikke mere fordi jeg må. Jorden rundt i seilbåt fristet, men med tanke på mine kunnskaper om navigasjon og båt, så... nei.
Nei, sånn seriøst. Jeg ville drive med hund. Interessen stikker dypere enn at de har fin pels og er søte når de er valper. Jeg ville ha en dypere innføring i Canis Lupus Familiaris. Imponert nå?

Noen søk på nettet og konklusjonen var vel mer eller mindre at hund ble deltid med kursing i helger og jobbing ved siden av. Men det var liksom ikke ånkli, ikke sånn jeg ville ha det. Jeg ville ha hund på heltid.
Og tata, etter tips fra bekjente om "noe Fjellanger eller noe borti Bergen", ble det søking på google (min nye BFF) og noen dager og telefonsamtaler senere var søknaden sendt. Magen sa de påfølgende dager at dette var noe jeg ville. Telefon. Fly. Intervju. Fly. Tre dager. Telefon. Hurra!

Om en drøy måned drar jeg. Flytte hjemmefra liksom. Sånn på årntli. Kjøpe mat selv, vaske klær og passe på meg selv. Hvorfor betaler vi skatt og hva er selvangivelse? Hvorfor det?

Panikkangst.