søndag 31. januar 2010

Latskapsaktivisering av hund

De som kjenner meg, vet at jeg ikke er tilhenger av matskål. Jeg mener matskål er sløsing av ressurser som kan brukes for å få hunden sliten. Når man forer på alternative måter, er det viktig å fylle lekene med ting som alltid er så nære et fullfor du kommer, for et sunt og balansert kosthold.

Kong med fyll - Original Kong fås kjøpt i de fleste dyrebutikker i forskjellige størrelser fra small til XXL. Dette er svært slitesterke leker som tåler de fleste kjever. Helt supre å fylle med våtfor, pølsebiter, vaffler, leverpostei, tubeost, Vom og Hundemat eller andre ting hunden elsker. For å øke vanskelighetsgraden kan litt tørrfor blandes ut med stuffingen, og eventuelt fryses.
Enyas favoritt er Vom og Hundemat nr. 25 med Hill's Tunfisk og Ris blandet i som fryses.

Teppesøk - Strø godbiter utover gulvet så de dekker omtrent arealet av pleddet du skal bruke. Legg pleddet over og la hunden finne godbitene. For å avansere kan man legge pleddet på gulvet først, strø godbiter på halve pleddet, og brette den andre halvparten over.

Husransakelse - Be hunden ligge og bli, ev. putt den inn på et annet rom. Legg godbiter rundt om i huset: under sofaen, bak gardinene, mellom vedkubbene, mellom avisene, i dørkarmer, hjørner, oppå stoler osv. La hunden jobbe selvstendig. Dette er en fin måte å la hunden få middagen sin på. Det gjør maten mer spennende, og hunden sliten.

Knaskesokk - Ta en singel, gammel sokk og fyll med godis. Forbeholdt mindre hunder, og pass på så ikke hunden svelger sokken.

Mat i skål - Legg noen godbiter på gulvet, og sett matskåla over oppned.

Mattur - Gå en tur, kast godbitene utover i et skogholdt eller på en plen. Gjør gjerne dette mot slutten av turen, da søket vil roe ned hunden.

Kålerabi - Kjøp et helt kålerabihode, borr noen store hull i det og fyll med godis. Kan også fryses for å avansere.

Tomflaske - Fyll en tomflaske med godis.

Frolic - Knyt Frolic fast i forskjellige høyder på gjerdet/veggen og la hunden hoppe opp for å få tak i de.

Tomme doruller - Tomme doruller kan brukes til så mangt. Fyll med snadder og tape igjen.

Bruk foret som godis - Ta med hundens mat på tur og bruk dette som belønning på innkalling, kontakt, passering osv. For noen hunder er dette for kjedelig, og det kan da blandes ut med andre godis som pølsebiter, tunfisk, vaffler, fiskeboller el.

Fra jeg sluttet å fore i matskål (ferdig på valpefor), har hunden min gradvis begynt å jobbe for alle typer mat. Når det er mye forstyrrelser, trenger jeg noe som er ekstra godt, som f.eks. pølse eller kylling. Hun jobber per i dag veldig godt for tørrfor både ved passering og innkalling på tur og også nyinnlæring av øvelser så lenge vi er på et kjent sted med lite forstyrrelser.
Jeg hører ofte at "hunden min liker ikke det". Det hender nok at det er ting hunder ikke liker, men majoriteten av gangene tror jeg det skyldes gratis utdeling av uanstendige mendger fôr og/eller overvektige, matleie hunder.

torsdag 28. januar 2010

Lys, lyd, kamera, værsågod.

Værsågod, Enya.
Som de fleste har fått med seg, har Enya fått en rolle i en film. Vi snakker ikke Ringenes Herre 4, men det er helt streit. Både Enya og jeg trives godt med å gjøre noe nytt, samtidig som det er gøy. Bare sånn for å oppklare noen av de vanligste spørsmålene jeg har fått med en gang:
- Har dere sånn stol med navnet deres på? Nei.
- Er Enya flink? Tja, hun gjør stort sett det hun skal. Noe blir litt komsi komsa, men det er utrolig hva man får til med litt kreativitet (les: dyktige folk).
- Hva gjør dere da? Vanlig dag: Kommer på sett, plan over hvordan dagen blir (erfaring sier at denne planen så absolutt er med forbehold om endringer), vente, spille inn scene (ja, det er nå de sier sånn "Lys, lyd, kamera" og smeller med en sånn svart og hvit ting som det står info på. Denne er forresten Enya livredd), vente, vente, spise, vente, spille inn ny scene, vente, spise, prøve, prate, vente, ny scene, ferdig. Sånn cirka.
- Hva handler den om? Det kan jeg selvsagt ikke si, men jeg kan si så mye som at det er med en hund i den :)
- Synes de andre Enya er flink? Selvsagt. Alle vil adoptere henne.
- Den filmen, er det liksom sånn årntli'? Ja, det er sånn årntli'.

Enya synes det er litt slitsomt å være skuespiller på heltid. Ganske krevende å gå fra å være kosebamse og treningsnarkoman, til heltids skuespiller. Hun skjønner forøvrig heller ikke hvordan disse kjendisene i Hollwood holder BMIen på under 15,5. Selv har hun gått opp 2 kg på en halv uke. Hun skal forøvrig gi ut bok: "Bitch & Moviestar - How to live the life" så du kan lese om alle utfordringene hun møter på i hverdagen som skuespiller der.

Jeg lover å få tatt noen bilder underveis jeg kan legge ut. Etterhvert :)

mandag 25. januar 2010

Er dette ok?


lørdag 23. januar 2010

Hundehviskeren og andre hvisketiskere

I den nye dyrevernsloven som tredde i kraft fra 01.01 2010 står det i §6 at alle som har med dyr å gjøre skal ha tiltrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å sikre god dyrevelferd. (Hentet fra mattilsynet.no)

Det er fint at det er kommet ny lov, men uten "håndhevere" som ligger i buskene og titter på kunnskap- og erfaringsformidlere, er det forbrukeren som igjen blir stående med ansvaret. Akkurat som i den gamle loven. Uansett hvor mange facebookgrupper det opprettes om "dyrepoliti" og "ikke vær slem mot bissevovven" så koker det til syvende og sist ned til deg - som hundeeier og forbruker. Hva er greit og hva er ikke greit? Hva ønsker du å putte pengene dine i? Hvem fortjener å overleve?

Så, hva er greit? Er det greit å heise opp hunder til de besvimer på grunn av for lite oksygen til hjernen? Er det greit å påføre hunder store mengder ubehag for å få til å fungere i vårt samfunn (over en en periode hvertfall)? Når det er vi som bestemmer oss for å ta hundene inn i våre liv, er det ikke da også vårt ansvar at den hunden klarer å tilpasse seg vårt samfunn og vår livsstil med færrest mulige påkjenninger? Er det greit å utsette hunder for svært sterke ubehag for å få de til å passe inn i våre liv? Er det ok å forme de til akkurat sånn vi vil ha de, til tross for at det ikke nødvendigvis går hånd i hånd med god dyrevelferd? Og ikke minst; kan alle hunder "kureres"?

Først litt oppvarming med noen tanker om lederskapet. Jeg leste en artikkel i går, om hvordan lederskapet og "førerdominante" hunder blomstret opp, mens kvinnene stadig ble mer selvstendige og likestillingen mellom menn og kvinner ble mer aktuell. Kvinnene brøt med kjettingen til kjøkkenet og moppen, og mennene lenket parallellt hundene i helstrup, studerte ulveflokker i fangenskap og skrev terminologi og forklaringer som renvasket bruken av sterke aversiver i treningen av hund så blekket sprutet.
Se bare i videoen under, hvordan Cesar etablerer lederskapet sitt over en dominant hund. Husk å skru opp lyden, så du får med deg alle kvelelydene!


"Once I see that she was in that zone, I provide this dominant ritual. It might look bad, but dog do practise this ritual of putting each others in the ground to accomplish certain behaviour from the other dog."

Så hunder har begynt å lære hverandre folkeskikk også, nå? Ikke utagering i bånd, ikke spise postmannen, ikke tigge ved bordet. Jeg vil gjerne se den hunden som tar på en hund den nettopp har møtt et struphalsbånd, kutter oksygentilførselen til hjernen, og tvinger hunden ned i bakken. Ja, jeg har sett hunder som har lagt seg på rygg for andre hunder, da gjerne som en slutt på en rekke andre dempende signaler som er gitt i forkant av dette. Du vil aldri se en dominant hund (prioritert tilgang til en ressurs, situasjonsbestemt) gå rundt og tvinger underdanige hunder på rygg for å "vedlikeholde lederskapet sitt", da hvem som er den dominerende dessuten varierer avhengig av bla. ressurs og miljø.
Cesar fremprovserer også i klippet aggresjon hos hunden, noe som er en naturlig refleks av å være livredd. Da er det jo nokså innterressant at dominans finnes nettopp for å redusere graden av aggresjon, ikke fremprovosere.
Og hvis dette lederskapet er så avgjørende, for ikke å snakke om energien din; hvorfor i alle dager helstrup? Hvorfor pigghalsbånd? Hvorfor strømhalsbånd?
Jeg har en oppfordring til alle oppblåste testosteronbomber som må gå løs på hjelpeløse hunder, med alt av det verste av utsyr som er oppfunnet, fordi hundeoppdragelse skal være så "back to nature", sånn som ulvene gjør det: Ta halsbåndene av hundene, og beskyttelsen av dere selv, sloss med nevene dine, Tarzan.

Man kan jo også lure på om det er forsvarlig å utsette mennesker for slike ting som blir vist i videoen. Så fort en hund biter i en hvilken som helst annen setting, er det krise. Da kan den når som helst bite igjen. En gang biter - alltid biter. Og disse hundene bør helst bli tatt av dage før de får nærmet seg barn, de er jo livsfarlige. Men hunder som biter i en setting som dette blir aldri nevnt. Da er det plutselig en del av "rehabiliteringen" og helt i orden. Denne terskelen alle snakker om som flyttes når en hund biter; hvor er den i en case som dette?

Jeg har hørt flere omtale eiere av hunder med atferdsproblemer som "problemeiere", at hundens atferd bunner i hvordan eieren behandler hunden, uansett. Som regel i form av dårlig lederskap, antropomorfisme eller feil energier, og medisinske grunner til spesielle atferder blir aldri nevnt. Jeg finner det svært merkelig at mennesker som kun har praktisk erfaring og/eller liten erfaring/erfaring utelukkende på egen hund vurderer seg selv på linje med folk som er genuint opptatt av dyrevelferd og har fem eller flere års utdannelse innen atferd/velferd/etologi/antrozoologi m.m. i tillegg til flere års praktisk erfaring. Det blir litt som at jeg skal kalle meg psykolog fordi jeg kan snakke med folk. Hvem som helst kan banke en hund til passitivitet. Eller, dette forutsetter selvsagt at de mangler samvittighet eller kunnskap, eller en kombinasjon av dette.

Å "etablere lederskap" og å "banke livskiten ut av hunden" er for enkelte synonymer i praksis. Og det er det som irriterer meg; når man sier at man vil ha en trygg hund, for så å ta den med ut for å gi den deng. Da er det noe som skurrer. Jeg har flere ganger hørt at "du hadde sikkert ikke hatt en god barndom uten trygge rammer og klare grenser". For det første så er det ikke "trygge rammer og klare grenser" man blir selvsikker og trygg av, spør du meg. Jeg har mer tro på oppgaveløsing og mestringsfølelse hos individet, og ikke det at far i huset drar frem belteremmen hver søndag. Og hvem i all verden har sagt at det å være konsekvent, og det å la hunden få vite hva den har lov til/ikke har lov til, ikke kan gå hånd i hånd med bruk av utelukkende positiv forsterkning/negativ straff?


Jeg gjentar utfordringen, Tarzan: sloss med nevene, la i det minste hundene få en fair sjanse.

torsdag 21. januar 2010

Mobilbilder


Selv en Border Collie kan sove :)


Her har jeg okkupert senga til Lone uten lov


Sånn gjør mamma når hun ikke gidder trene meg selv: gjemmer masse godis i alle lekene hun kan finne.


Kveldssol på Stend


Vi var en tur på Finnskogen i jula, og Enya er veldig glad hun ikke er ulv når det 30 blå ute.


Vi har fått vår MannersMinder: avstandsbelønner med fjernkontroll.


På ferie hos bestemor og bestefar


Pjuska

søndag 17. januar 2010

Einstein-kråka

Pølsedressører er ranere

Geir R. Nordenstam har skrevet denne artikkelen hvor han blandt annet skriver at "de Nye" er pølsedressører med klikkere som ønsker å ta pengene fra folk med sine nymotens metoder. Og de bruker selvsagt disse metodene fordi de ikke klarer å instruere hundeeiere til å få hunden til å arbeide for fører, og ikke avledere (pølsebiter og leker).
Du bør lese artikkelen selv, den er vanvittig vittig. Han skriver blandt annet at
"Det er nemlig slik at hunder blir avledet når eieren ikke har forutsetninger til å gi go`biter til riktig tidspunkt. Og svært få nybegynnende hundeeiere har denne evnen.
Det er bakgrunnen for at jeg hevder at go`biter straks bør fjernes fra landets nybegynnerkurs!"
Så godbiter er feil å bruke hvis man har dårlig timing, men straff derimot...?

Jo forresten, jeg har jo sjekket litt rundt på dette med priser. To av de største hundeskolene i Bergen er Fjellanger Hundeskole og Aktiv Hund.
Fjellanger Hundeskole, som er en slik hundeskole Nordenstam omtaler som "raner", som baserer all sin trening av hund på utelukkende positive metoder tar 2500,- for et kurs som går over 3 mnd (4 uker + 4 uker fri + 4 uker), totalt 15 timer. Dette gir en timespris på 166,6 kroner.
Aktiv Hund står for en ideologi langt nærmere Nordenstams egen, med både lederskap, grensesetting, styring og kontroll omtalt på sine hjemmesider. Disse tar 3250,- for et helgekurs på totalt 19 timer. Dette gir en timespris 171 kroner.


Enya viser stolt frem sitt resultat av pølsedressur uten lederskap :)

lørdag 16. januar 2010

Kompetansekrav og slaraffenlover

Først vil jeg si tusen takk til Gry Løberg som har skrevet denne fantastiske artikkelen om bruk av ubehag i treningen av problematferd.

Noe som har slått meg i det siste, eller ikke helt i det siste, men i løpet av... tja, de to siste årene kanskje, er at hvem som helst, og da mener jeg hvem som helst, kan starte hundeskole, drive kursing og råde hundeeiere til hvordan de skal trene og behandle sin egen hund. Skriv inn "hund" i søkefeltet på Google, og det tar ikke lang tid før det dukker opp bortimot 20.000 treff. Et flertall av disse er hundeskoler og -kurs som lover deg både lydige og lykkelige hunder. Det høres flott ut når de lover både gull og grønne skoger på halvfancy websider. Sannheten er at templates som overbeviser den gjennomsnittlige hundeeier florerer det av, og en grei tekst skrevet av en halvgrei tekstforfatter koster mindre enn en tur på Rema 1000.
De aller, aller fleste "bruker kun positive innlæringsmetoder", hevder de selv hvertfall. De er også opptatt av å "sette grenser" og å "stille krav etterhvert". Og dette høres jo fornuftig ut? Det er jo sånn det må gjøres. Noen få nevner "lederskapet", "hundens plass i flokken" og "dominans"(-teori mellom hund og menneske). Og dette høres jo heller ikke halvgærent ut, hunder er jo flokkdyr, for det er ulven?
En tekst som:
"Vi bruker kun positive innlæringsmetoder, og vil at det skal stilles krav til hunden når den kan øvelsen for en best mulig progresjon i treningen. Når hunden vet hva vi forventer av den i forskjellige miljøer og situasjoner, vil den bli en tryggere og gladere hund som setter pris på flokken sin."
Kunne vært:
"Vi bruker ros i innlæring, men når hunden har bevist at den kan en øvelse en ett miljø, vil den bli straffet i form av rykking i bånd, øreklyp og å legge den i bakken med tvang, hvis den ikke gjør det den skal i et annet miljø. Hunden skal være redd for å gjøre feil, for feiling fører til å legge hunden på ryggen, klype den, piske den, slå og sparke."
De to tekstene over sier stort sett det samme. Forskjellen er at den første teksten er langt mer svevende, enn tekst nr. 2. Den første teksten er langt mer familievennlig, og det er ikke til å legge skjul på at familier som får den den nye valpen i hus, simpelthen elsker å være hundens flokk. Litt sånn "redd lille valpen"-opplegg. Langt fler hadde nok meldt seg på kurs hvor det var beskrevet som i tekst 1, men sannheten er at tekst 1, gjerne kan være et tekst 2-kurs i praksis. Kanskje noe å tenke over? Dominans, lederskap, flokk og rang er fine ord som imponerer mange. Og når man kommer på kurs første kvelden, er det ikke mye prat som skal til fra kursleder, før deltakerne er overbevist. Veldig mange er strålende fornøyd når et par rykk i strupelenken fjerner valpens unoter (der og da, og kanskje for en liten stund).Når man kommer på unghundkurs, og rykkene er blitt mindre og mindre effektive, er det bare å befeste lederskapet på nytt. Valpen har testet grenser i puberteten, og hierakiet i flokken har vært utydelig.

Jeg vil at folk skal få øynene opp og se hva som egentlig foregår på kurs. Det er lett å la seg blende av overtalelser begrunnet med "sunn fornuft" og "fordi det er sånn ulven gjør det". Kall en spade for en spade.

Jeg har også lagt merke til at enkelte hundeskoler/instruktører hevder de har "spisskompetanse" på forskjellige områder. Noen på jakt, noen på lydighet, og nå i det siste har det også kommet spisskompetanse på atferdsproblemer. Og det er sistnevnte jeg reagerer på. Enkelte steder kan du sende hunden bort for en helg, noen har private konsultasjoner, og andre holder problemhundkurs (utageringskurs). Å sjekke konsulentens/instruktørens erfaring (både praktisk og teoretisk) tar jeg som en selvfølge at alle gjør. Det som skremmer meg, er at folk velger å melde seg på disse kursene til tross for svært manglende kunnskap hos konsulent/instruktør. Det er skremmende at folk velger å melde seg på slike kurs/konsultasjoner, når kursholder/konsulent kanskje bare har erfaring med egne hunder, uten å noe teori å vise til i bunnen. Det burde være en vekker for disse menneskene når de ser at de seriøse på markedet har 5 eller flere år på skolebenken for å kunne håndtere og trene disse hundene. At det ikke finnes kompetansekrav i form av lovverk for å trene og håndtere hunder med problematferd (frykt, fobier, aggresjon mm), er horribelt. Ikke bare horriblet, men også livsfarlig. Det er derfor brukeren som bestemmer hvem som får overleve på markedet. Fra valpekurs til problemhundkurs.

fredag 8. januar 2010

Hei hjem, hadet ferie

På søndag drar jeg og Enya hjem igjen etter to ukers velfortjent ferie (liker vi å tro selv, hvertfall). Det er ikke bare vi som har tatt ferie, den oppskrytte globale oppvarmingen har også tatt seg en pause ut fra gradestokken å dømme. Når 20 diabolske blå titter frem, blir det mye trening og turgåing. I stua.

Jeg ser frem til pakking i morgen kveld. Da skal jeg krympe fjell til et sandkorn, tonn til et gram, elefanter til en flue... ja, du skjønner tegninga. Fordi jeg var alt for snill i året som gikk, fikk jeg så mye gaver at jeg ikke aner hvordan jeg skal få sneket inn alt på flyet. Sånne som får med seg bomber og økser ombord, har kanskje noen gode tips? Trykk på "kommentarer" under og skriv inn. Du er selvsagt helt anonym :)