Hundetrening og tøffe gutter

Mandag kveld var jeg fremme på hotellet i Geiranger (og nei, jeg begynte ikke å trene hund), og på kvelden slo jeg på tv-en. Helt tilfeldig på Explorer. En kanal jeg aldri ser på hjemme, av den enkle grunn at jeg ikke her den.
Grub Smith finner ut at kun 15-20 per 100 amerikanere drepte under 2. verdenskrig. Og dette var i hovedsak de som avfyrte distansert fra målet (eks fly). Grub vil i sin dokumentar finne ut av grunnen til dette, og i tillegg se på terningsmetoder som ble brukt på soldater i hovedsak under 2. verdenskrig. Han går derfor selv inn som "soldat" i 1940 og blir frivillig brukt som forsøkskanin på forskjellige metoder for å lage den perfekte morder. Han prøver hypnose uten særlig hell, i tillegg til å se film som inneholder verst tenkelige scener med øynene oppsperret. Konklusjonen var raskt at hypnosen ikke virket og at forsøk nummer to hadde motsatt effekt. I tillegg ville "Skyt han, ellers skyter jeg moren din" (trussler/PS) føre til dårlige prestasjoner.
Så de tok turen til en av USAs mest kjente opptreningsleirer for de som skulle ut og gjøre "the dirty work" (les: Skyte, bombe, smadre, ødlegge mm. Altså: roboter med fraværende samvittighet) Man kan ikke ikke kaste en granat et sted fordi det står et barn der. Man er trent til å respondere på en måte - only - i en gitt situasjon. Sjefen for denne leiren var en mann som sikkert veide 130 kg i ren muskelmasse og med et utall tattooveringer. Jeg skulle til å sette på noe annet idet treningsmetodene ble presentert.
Det ble med en gang klart at du ikke kunne en sette en 19 år gammel amerikaner oppvokst på Cheesburger og donut til å skyte en hel haug mennesker sånn uten videre. Det første de måtte takle var å avfyre et våpen uten noe som helst slags forventninger eller press. Når de klarte det gikk de over til å skyte på blink formet som mennesker, senere med bilde av mennesker utenpå. Så over til blink formet/ser ut som mennesker i beveglse, senere med farge så det sprutet "blod" idet de traff. Dukker i alle størrelser og fasonger som kom mot dem, løp fra dem, på siden, i biler, i hus, bundet i stoler og alle andre tenkelige scenarioer i en krig. Når de først taklet dette ble det lagt til press i situasjonen (kommanderinger og beskjed om å hele tiden være raskere). Og til slutt ble to grupper soldater gitt ett oppdrag og satt opp mot hverandre med våpen lastet med fargeammunisjon. Nei vi snakker ikke paintball på utdrikkningslag. Hvis skuddet ble avfyrt nærmere enn 10 cm på riktig sted, kunne man dø. Altså: det var frykt inne i bildet. Antakligvis så nære krig man kommer utenom krig. Og det så ekte ut.
Soldatene kunne drepe etterpå.
De kunne dratt rett i krig og sagt "skyt ellers skyter jeg familien din", men de ville nok ikke vunnet den krigen.

Kan vi trekke noen paraleller her mon tro? :)