torsdag 24. desember 2009

Bare sånn at du vet det

Jeg så på Hundehviskeren i dag (bare sånn for å få litt julestemning) og vil gjerne opplyse om at det ikke spiller noen rolle om du sier kommandoene til hunden på engelsk eller kinesisk så lenge du har rett energi. Jammen godt vi fikk klarhet i det! Nå kan julen komme.

søndag 20. desember 2009

Blod og kadaverdeler ønskes til jul

Nå skal vi bli viltsporchampions nå. Jajaja, jeg får mye rart for meg sånn med jevne mellomrom. Så nå trenger vi hjortefot og blod. Et søk på finn.no ga ingen resultater, merkelig nok.
Vi skal selvsagt bli lydighetschampions også, men det er ikke før om noen år.

Når jeg fikk Kengu sa jeg at hun skulle bli en potet - som kunne brukes til alt mulig rart. Blodspor er ikke alt mulig, men det er litt rart. Hvertfall for en smågal Border Collie.

Så hvis noen har en hjortefot og litt blod til overs, skrik ut og vift med armene så kjøper vi :)

For de som synes blodspor virker spennende, så har jeg funnet en artikkel her som gir en grei innføring i grenen.

lørdag 19. desember 2009

Høytid på Fjellanger - del 1

I går frøys rørene under brakka jeg bor i. Det betyr i praksis at jeg ikke har innlagt vann lenger, og må derfor tappe vann i bøtter i kennelen og kjøre bort til hybelen med de. Det er plutselig blitt et prosjekt å vaske opp. Å dusje er no-go.
Mens de fleste nå sikkert er hjemme med familie og venner og venter på jula, prøver jeg å tenke at jula ikke er så nøye. Den 24. kunne sikkert like gjerne vært den 11. Men nå er det nå slik at jeg var uheldig i loddtrekningen, og sånn er det bare. Så mens dere koser dere med god mat og godt drikke, skal jeg sitte inne på hybelen, se på snøen og telle timer. Midt i en skog, i en brakke som svaier.

Dag 1 med seriøs julejobbing er over. Her har snøen lavet ned i hele dag, og lagt seg som et hvitt teppe over alt det grå. Hvisket ut stygge ting, og brutt silhuetter. Ting har ikke rukket å bli megatravelt, så jeg og Ingridface tok med voffsene ut på plassen så de fikk løpe fra seg og bade i nysnøen. Alt er blitt så rent og pent nå - i tillegg til at snøen lyser opp. Snøen gjør kulden lun, og legger seg på gjerdet i løpegårdene så de omformes til vegger. Snøen som daler gjør himmelen hvit, og det var visst ikke så mye som skulle til - nå er alt litt bedre.

torsdag 17. desember 2009

Snart jul og snart fe...

Åh, jeg gleder meg til jul. Da skal jeg først, den 22., feire min 20. bursdag. Så skal jeg spise lefse og sylte lille julaften mens jeg ser "Grevinnen og Hovmesteren". Selvsagt etter treet er pyntet. På julaften ligger alle de store pakkene (til meg) under treet når jeg kommer opp til pådekket frokost i varmt hus. Så er det "Tre nøtter til Askepott" (som forøvrig er litt kjedelig i grunn. Hvertfall var den det på det 19. året. Men koselig likevel, så d

Neei, nå kom jeg på: Jeg skal jo jobbe, jeg. Opp klokken 8 og i seng klokken 22. På bursdagen min ønsker jeg meg litt mindre spy og bajs. Og siden det er bursdagen min: Fritt ikke å ta renna. Ellers blir det vel stort sett...
Vaske, vaske, lufte, vaske, mate, vaske, vaske, lufte, mate, klippe, vaske, vaske, vaskevaskevaskevaske. Og sånn går nu dagan.
Også skal jeg hele tiden være litt sur på de som har fått fri, og drittforbannet på andre, som tar seg fri.

Ha en drittgod jul, assface.

søndag 13. desember 2009

Smarte-Maggie

Innlevelsen til dommerne når de spør Maggie mattespørsmål er priceless.


fredag 11. desember 2009

Men jeg er jo ingen leder

Å se fremskritt er det som gjør at jeg synes hundetrening er så fantastisk artig. Det er min forsterker. I dag har det vært mange fremskritt.

Om det gjelder å trene min egen hund til å holde posisjon under fri ved foten, eller om det er å trene hunder som veier det samme som meg med problematferd, er metodene stort sett de samme. Samvittigheten er den samme, og fremskritt får man begge steder. Det er rart det der, hvordan man med pølsebiter kan få de "værste" hundene til å oppføre seg prikkfritt. Det er mulig jeg er både rar og sær (som trener problemhunder ved hjelp av utelukkende positiv forsterkning og negativ straff), men alle disse ekstreme metodene folk snakker om at de trenger (type må ha, ingen vei utenom) på problemhundene sine (og andres), jeg lurer på om de i det hele tatt har prøvd andre måter å gjøre det på. For 40 år siden skulle vondt fordrives med vondt når det kom til sykdom. Om 40 år får vi håpe atferd har kommet til det nivået medisin er i dag, uten flokksnakk og lederskapstull.
Og det er ett spørsmål jeg har, som ingen (du-må-være-leder-hunden-følger-den-autoritære-mennesker) ennå har klart å besvare:
Jeg er en enormt dårlig leder, men hundene gjør som jeg vil. Hvorfor?

mandag 7. desember 2009

Dag én uten Enya-benja

No dog = no fog

Nei, serri. Det er dødskjipt uten hund. Jeg skjønner ikke hva alle dere uten hund driver med.

Ingen å trene, ingen å gå tur med, ingen å kose-nose-bose-fose med. Hva gjør man da? Lizzom?

Fjåsa :)