mandag 28. september 2009

Søksarbeide i dag.

Du har et objekt på størrelse med halvparten av et fyrstikkhode, som lukter omtrent like mye som plast. Inni en stikkontakt, under et lokk. Et luktbilde vi ikke i vår villeste fantasi kan forestille oss.

søndag 27. september 2009

Yess can do

lørdag 26. september 2009

Selvtortur

Jeg har begitt meg ut på "FULL KONTROLL". Koseversjonen fra 1992.
Jeg bladde opp på forordet, og leste. "Lykkelig hund, bla, bla, bla... (...) Den hunden du alltid har drømt om (bla, bla, bla. Blablabla). Geir, drøm, flink bra. Bla bla bla." Og tenkte, oi, denne boken må jo være bænkers (nei, selvsagt ikke.).

Det som er så ufattelig gøy (ikke ligge-på-gulvet-og-vri-seg-mens-man-holder-seg-på-magen-og-gapskratter-gøy, men du-driter-deg-ut-gøy) er at han skriver at man er slem dersom man kommer med omtrentlige og middelmådige råd, og strør rundt seg med fine fremmedord og ineffektive løsninger. Gratulerer Geir, du har nettopp definert deg selv som slem. Og jeg kunne ikke vært mer enig.

Ha en fin helg :)

fredag 25. september 2009

onsdag 23. september 2009

Man tager hva man haver

I går kveld var jeg sliten. Derfor satte jeg meg naturligvis ned. På bordet. Så falt både jeg og bordet i gulvet med et brak, også lo vi.
Etterpå måtte jeg og Lone løpe halvnakne til kennelen for å bytte vannpumpe, men det er en annen historie.
Etter jeg hadde satt meg på bordet, bordet knakk og både jeg og bordet lå på gulvet, og Lone sto og lo, balanserte vi det opp på beina igjen. Så rygget vi sakte unna, og latet som om ikke noe hadde skjedd. Da var det glemt.
Nesten.
I dag hadde Lone stått med bajs oppover øra, og hun skulle inn og lage seg middag. Etter masse, masse, masse (okei, ikke mye) strev var maten hennes ferdig. Mens jeg var på vei inn, satte hun maten på bordet. Da jeg var kommet inn, hørte jeg et brak etterfulgt av "FAEN I HÆLVETTE!". Og sånne ord sier ikke Lone med mindre hun er skikkelig sur. Så lo vi igjen (jeg hvertfall).

Men med minus på konto er det ikke bare å kjøpe (Jada pappa, vi har godt av det. Vi har alle vært igjennom det, og det er bare sunt.). Derfor gjorde vi sånn:
Vi synes selv vi er helt overlegent smarte som kom på dette. Nå har hunder som ikke kan ligge stille forbud i stua :)

Kontrasthylle og turgåing

I mangel på kreativitet.

Jeg har fått tak i bøker med litt forskjellige... tanker bak. Det er jo viktig å sette seg inn i forskjellige ideologier for å forstå, argumentere og ta avgjørelser mht til eget hundehold. Derfor: kontrasthyllen min.
Etter å ha lest. Lest opp, ned, frem og tilbake et utall ganger, skjønner jeg ingenting av de tre bøkene lengst til høyre. Jeg fatter ikke at Enya sitter når jeg sier sitt, går ned fra senga når jeg sier det eller kommer når jeg roper på henne. Jeg har aldri løftet henne i nakkeskinnet og knurret, aldri tatt fra henne maten (og "grepet hunden resolutt i nakkeskinnet og knurret for å stadfeste mitt lederskap overfor hunden"), aldri lagt henne på ryggen, aldri bitt henne, aldri vridd, kløpet eller flekket tenner og knurret. I følge den blå, brune og grønne boka har jeg vært en svært dårlig (ulve(!?))mor, og i teorien er Enya per dags dato min flokkleder (for heeeele flokken; Veronica og Enya). Okei, selv du skjønner nok at jeg kniser (les: humrer og ler) litt av hele opplegget. Også feller jeg en tåre. Fordi: det er noen som tar galskapen på alvor, og tror lederskap og straffebasert trening er nøkkelen til et lykkelig forhold med hunden. Nei, selvsagt, ikke straff: det kalles "lederskapstrening". Jeg sier som Helene: Hva er en god leder? Hvem avgjør hvem som er en god leder? Holdes det lederskapskonkurranser? Hvem er dommer? Og: Kan jeg være med? (Phlizzzz).
Nei, nå skal jeg slutte å rakke ned på lederskapsideologien: Jeg har en drøm om å bli atferdskonsulent, og jaggu skal jeg ha kunder også!

Bare sånn for å ha sagt det; i dag klikkertrente jeg en Malle. Jeg var en dritdrålig leder, og hunden gjorde som jeg ville...

Bilder fra topptur:
Dette er Egil, roomisen til Enya som har badet i gjørme:

torsdag 17. september 2009

onsdag 9. september 2009

Okei

Jeg skulle egentlig lagt meg nå, men bare et pittelite innlegg har vel aldri noen dødd av?

Litt sånn på treningsfronten tenker jeg nå. Vi har lenge trent store momenter og hele øvelser (lenge? Ehm, hele tiden!). Nå har jeg bestilt meg "Lydighetstrening i teori og praksis", og tenker å systematisere treningen vår for fulle alvor nå med treningslogg og skikkelige økter! Ikke bare litt dekk her foran TV-en og en avstand på tur, men særriøsse greis. Jeg har kanskje fått pittelitt dilla på klikkertrening mens jeg har vært her, og nå holder jeg og Enya på med omvendt lokking på fellesdekken. Målet er en flat dekk uten vagleræv, og hittil har det fungert superb. Nå har vi hatt mye slurvedekk hittil, så har en liten jobb foran meg ser jeg.

Det var det jeg ville si. Nå er jeg så trøtt og surrete i hodet at god natt :)

søndag 6. september 2009

Skremte pusekatten deg?

Goodwill no more

Først: AIDS-tre! Jeg vet det ser ganske bra ut her, men det er sykt. Et sykt, sykt tre.

Tror du ikke vaskemaskinen gikk til helvete? Jo. Akkurat da jeg nesten ble glad fordi jeg hadde vaskemaskin der jeg ville ha den og masse vann, funker den ikke. Den tar inn såpe og vann, klokka stopper, no more. Sentrifugeringen høres ut som en kastrering uten bedøvelse, og klærne lukter gamle sokker når de er ferdig. Det burde ringt en bjelle for lenge siden når jeg tenker meg om.

Ellers: Enya leker daglig med chæsten, Micke (og Mio henger på).


Veronica banker alle i Monopol

Veronica feirer seg selv med muffins

Enya hjelper Jaqueline på kjøkkenet
...og koser sofaen.

Dagens fine: Vi var ute i skogen klokken 10 i dag morges. Det var litt dugg i luften, og dråper på bakken. Nesten høst i vakker vestlandsskog. Fint. Finfint.

lørdag 5. september 2009

Oppdatering

Hei... Vet du hva du får hvis du tar pels, bæsj, tiss og spy og lar det stå i to måneder? En lukt som får døden til å virke som en hyggelig ting.

Denne uken har det vært mye jobbing. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvor uka har blitt av. Tenke, tenke. Hm, jeg har funnet (eller Mari fant) en kul nettbutikk hvor du kan bestille egendesignet halsbånd og sele til boffen her. Kvaliteten er av de bedre, både på stoff og broderi. Nå blir det spleiselag fra Oslo og nytt halsbånd til Enya. Eller?

Det ser ut som om det går mot slutten for mitt n'te Bonsaitre. Helvete ta. Jeg fatter ikke at jeg ikke klarer å holde liv i et tre. Et tre! Jeg skal ta bilde av treet (som fra og med i dag bare heter AIDS-treet) og legge det ut senere. Kaktusen lever, tjohei!

Og godnyhetene ender ikke der: Tata! Vi har fått... vaskemaskin! Og vi har vann nok til å vaske klær, også. Hvor skal alle disse hyggelige nyhetene ende? Neverending tror jeg, for det er til og med vann nok til å dusje seg selv. Selvfølge sier du? Ikke her min venn.
Her er det litt sånn at dusjen tar du i nypåregnet skog, og den nederste, mest møkkete delen av buksa blir vasket når du sliter deg over myra. Når klærne er så møkkete at de ikke kan bli mere møkkete, kjennes de rene ut når du har sovet en natt uten dem. Det er faktisk begrenset hvor møkkete hår kan bli (tro det eller ei), og hvis du ikke vasker noe i likhet med alle andre, kjenner du heller ikke lukten så godt.

Det var nattens gode tips, ta vare på de du er glad i, og ha en fortreffelig helg (smilefjes).