onsdag 23. september 2009

Kontrasthylle og turgåing

I mangel på kreativitet.

Jeg har fått tak i bøker med litt forskjellige... tanker bak. Det er jo viktig å sette seg inn i forskjellige ideologier for å forstå, argumentere og ta avgjørelser mht til eget hundehold. Derfor: kontrasthyllen min.
Etter å ha lest. Lest opp, ned, frem og tilbake et utall ganger, skjønner jeg ingenting av de tre bøkene lengst til høyre. Jeg fatter ikke at Enya sitter når jeg sier sitt, går ned fra senga når jeg sier det eller kommer når jeg roper på henne. Jeg har aldri løftet henne i nakkeskinnet og knurret, aldri tatt fra henne maten (og "grepet hunden resolutt i nakkeskinnet og knurret for å stadfeste mitt lederskap overfor hunden"), aldri lagt henne på ryggen, aldri bitt henne, aldri vridd, kløpet eller flekket tenner og knurret. I følge den blå, brune og grønne boka har jeg vært en svært dårlig (ulve(!?))mor, og i teorien er Enya per dags dato min flokkleder (for heeeele flokken; Veronica og Enya). Okei, selv du skjønner nok at jeg kniser (les: humrer og ler) litt av hele opplegget. Også feller jeg en tåre. Fordi: det er noen som tar galskapen på alvor, og tror lederskap og straffebasert trening er nøkkelen til et lykkelig forhold med hunden. Nei, selvsagt, ikke straff: det kalles "lederskapstrening". Jeg sier som Helene: Hva er en god leder? Hvem avgjør hvem som er en god leder? Holdes det lederskapskonkurranser? Hvem er dommer? Og: Kan jeg være med? (Phlizzzz).
Nei, nå skal jeg slutte å rakke ned på lederskapsideologien: Jeg har en drøm om å bli atferdskonsulent, og jaggu skal jeg ha kunder også!

Bare sånn for å ha sagt det; i dag klikkertrente jeg en Malle. Jeg var en dritdrålig leder, og hunden gjorde som jeg ville...

Bilder fra topptur:
Dette er Egil, roomisen til Enya som har badet i gjørme:

1 kommentar:

  1. jeg gleder meg til å være med deg og Enya på toppen 10. og 11. oktober. hilsen mamma

    SvarSlett