lørdag 16. januar 2010

Kompetansekrav og slaraffenlover

Først vil jeg si tusen takk til Gry Løberg som har skrevet denne fantastiske artikkelen om bruk av ubehag i treningen av problematferd.

Noe som har slått meg i det siste, eller ikke helt i det siste, men i løpet av... tja, de to siste årene kanskje, er at hvem som helst, og da mener jeg hvem som helst, kan starte hundeskole, drive kursing og råde hundeeiere til hvordan de skal trene og behandle sin egen hund. Skriv inn "hund" i søkefeltet på Google, og det tar ikke lang tid før det dukker opp bortimot 20.000 treff. Et flertall av disse er hundeskoler og -kurs som lover deg både lydige og lykkelige hunder. Det høres flott ut når de lover både gull og grønne skoger på halvfancy websider. Sannheten er at templates som overbeviser den gjennomsnittlige hundeeier florerer det av, og en grei tekst skrevet av en halvgrei tekstforfatter koster mindre enn en tur på Rema 1000.
De aller, aller fleste "bruker kun positive innlæringsmetoder", hevder de selv hvertfall. De er også opptatt av å "sette grenser" og å "stille krav etterhvert". Og dette høres jo fornuftig ut? Det er jo sånn det må gjøres. Noen få nevner "lederskapet", "hundens plass i flokken" og "dominans"(-teori mellom hund og menneske). Og dette høres jo heller ikke halvgærent ut, hunder er jo flokkdyr, for det er ulven?
En tekst som:
"Vi bruker kun positive innlæringsmetoder, og vil at det skal stilles krav til hunden når den kan øvelsen for en best mulig progresjon i treningen. Når hunden vet hva vi forventer av den i forskjellige miljøer og situasjoner, vil den bli en tryggere og gladere hund som setter pris på flokken sin."
Kunne vært:
"Vi bruker ros i innlæring, men når hunden har bevist at den kan en øvelse en ett miljø, vil den bli straffet i form av rykking i bånd, øreklyp og å legge den i bakken med tvang, hvis den ikke gjør det den skal i et annet miljø. Hunden skal være redd for å gjøre feil, for feiling fører til å legge hunden på ryggen, klype den, piske den, slå og sparke."
De to tekstene over sier stort sett det samme. Forskjellen er at den første teksten er langt mer svevende, enn tekst nr. 2. Den første teksten er langt mer familievennlig, og det er ikke til å legge skjul på at familier som får den den nye valpen i hus, simpelthen elsker å være hundens flokk. Litt sånn "redd lille valpen"-opplegg. Langt fler hadde nok meldt seg på kurs hvor det var beskrevet som i tekst 1, men sannheten er at tekst 1, gjerne kan være et tekst 2-kurs i praksis. Kanskje noe å tenke over? Dominans, lederskap, flokk og rang er fine ord som imponerer mange. Og når man kommer på kurs første kvelden, er det ikke mye prat som skal til fra kursleder, før deltakerne er overbevist. Veldig mange er strålende fornøyd når et par rykk i strupelenken fjerner valpens unoter (der og da, og kanskje for en liten stund).Når man kommer på unghundkurs, og rykkene er blitt mindre og mindre effektive, er det bare å befeste lederskapet på nytt. Valpen har testet grenser i puberteten, og hierakiet i flokken har vært utydelig.

Jeg vil at folk skal få øynene opp og se hva som egentlig foregår på kurs. Det er lett å la seg blende av overtalelser begrunnet med "sunn fornuft" og "fordi det er sånn ulven gjør det". Kall en spade for en spade.

Jeg har også lagt merke til at enkelte hundeskoler/instruktører hevder de har "spisskompetanse" på forskjellige områder. Noen på jakt, noen på lydighet, og nå i det siste har det også kommet spisskompetanse på atferdsproblemer. Og det er sistnevnte jeg reagerer på. Enkelte steder kan du sende hunden bort for en helg, noen har private konsultasjoner, og andre holder problemhundkurs (utageringskurs). Å sjekke konsulentens/instruktørens erfaring (både praktisk og teoretisk) tar jeg som en selvfølge at alle gjør. Det som skremmer meg, er at folk velger å melde seg på disse kursene til tross for svært manglende kunnskap hos konsulent/instruktør. Det er skremmende at folk velger å melde seg på slike kurs/konsultasjoner, når kursholder/konsulent kanskje bare har erfaring med egne hunder, uten å noe teori å vise til i bunnen. Det burde være en vekker for disse menneskene når de ser at de seriøse på markedet har 5 eller flere år på skolebenken for å kunne håndtere og trene disse hundene. At det ikke finnes kompetansekrav i form av lovverk for å trene og håndtere hunder med problematferd (frykt, fobier, aggresjon mm), er horribelt. Ikke bare horriblet, men også livsfarlig. Det er derfor brukeren som bestemmer hvem som får overleve på markedet. Fra valpekurs til problemhundkurs.

6 kommentarer:

  1. Jeg er så enig så enig! Skal ikke så mye til før folk lar seg overbevise av noen med "kompetanse". Det er trist å se hvor mange som ikke har åpnet en eneste hundebok før de skaffer seg valp, og som mener de kan alt om hunder fordi de har sett på ulveprogrammer på animal planet... og så har de naturligvis sett alle "hundehviskeren"-programmene.

    SvarSlett
  2. Hei Veronica.

    Vil anbefale deg å være voksen nok til heller å ta direkte kontakt med Nordenstam, Aktiv Hund og andre hundeskoler som du omtaler. Gå kurs hos dem og finn ut om det du skriver faktisk har rot i virkeligheten. Dette synes jeg er svært umoden skriving og oppførsel.
    Et tips til fremtiden dersom du selv vurderer å jobbe som instruktør/evt. starte hundeskole.

    Lykke til.

    Vennlig hilsen
    Lin Guldvik

    SvarSlett
  3. Det er utrolig at det ikke er kompetansekrav til å være instruktør!
    Når noen sier at f.eks praktisk erfaring oppveier for manglende underbyggende teori er det rett å slett skremmende. Hvordan hadde samfunnet vært hadde vi ikke hatt kompetansekrav til psykologer og leger?

    Og til første kommentar innlegg forstår jeg ikke hva som er så useriøst her? Vil vel mene at gamle gubber som "har hatt hund hele livet"©™ og baserer all sinn uendelige erfaring på ren synsing er hakket mer useriøst i så fall.

    SvarSlett
  4. Mente selvfølgelig kommentaren rett over innlegget, ikke første.

    SvarSlett