Hundehviskeren og andre hvisketiskere

I den nye dyrevernsloven som tredde i kraft fra 01.01 2010 står det i §6 at alle som har med dyr å gjøre skal ha tiltrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å sikre god dyrevelferd. (Hentet fra mattilsynet.no)

Det er fint at det er kommet ny lov, men uten "håndhevere" som ligger i buskene og titter på kunnskap- og erfaringsformidlere, er det forbrukeren som igjen blir stående med ansvaret. Akkurat som i den gamle loven. Uansett hvor mange facebookgrupper det opprettes om "dyrepoliti" og "ikke vær slem mot bissevovven" så koker det til syvende og sist ned til deg - som hundeeier og forbruker. Hva er greit og hva er ikke greit? Hva ønsker du å putte pengene dine i? Hvem fortjener å overleve?

Så, hva er greit? Er det greit å heise opp hunder til de besvimer på grunn av for lite oksygen til hjernen? Er det greit å påføre hunder store mengder ubehag for å få til å fungere i vårt samfunn (over en en periode hvertfall)? Når det er vi som bestemmer oss for å ta hundene inn i våre liv, er det ikke da også vårt ansvar at den hunden klarer å tilpasse seg vårt samfunn og vår livsstil med færrest mulige påkjenninger? Er det greit å utsette hunder for svært sterke ubehag for å få de til å passe inn i våre liv? Er det ok å forme de til akkurat sånn vi vil ha de, til tross for at det ikke nødvendigvis går hånd i hånd med god dyrevelferd? Og ikke minst; kan alle hunder "kureres"?

Først litt oppvarming med noen tanker om lederskapet. Jeg leste en artikkel i går, om hvordan lederskapet og "førerdominante" hunder blomstret opp, mens kvinnene stadig ble mer selvstendige og likestillingen mellom menn og kvinner ble mer aktuell. Kvinnene brøt med kjettingen til kjøkkenet og moppen, og mennene lenket parallellt hundene i helstrup, studerte ulveflokker i fangenskap og skrev terminologi og forklaringer som renvasket bruken av sterke aversiver i treningen av hund så blekket sprutet.
Se bare i videoen under, hvordan Cesar etablerer lederskapet sitt over en dominant hund. Husk å skru opp lyden, så du får med deg alle kvelelydene!


"Once I see that she was in that zone, I provide this dominant ritual. It might look bad, but dog do practise this ritual of putting each others in the ground to accomplish certain behaviour from the other dog."

Så hunder har begynt å lære hverandre folkeskikk også, nå? Ikke utagering i bånd, ikke spise postmannen, ikke tigge ved bordet. Jeg vil gjerne se den hunden som tar på en hund den nettopp har møtt et struphalsbånd, kutter oksygentilførselen til hjernen, og tvinger hunden ned i bakken. Ja, jeg har sett hunder som har lagt seg på rygg for andre hunder, da gjerne som en slutt på en rekke andre dempende signaler som er gitt i forkant av dette. Du vil aldri se en dominant hund (prioritert tilgang til en ressurs, situasjonsbestemt) gå rundt og tvinger underdanige hunder på rygg for å "vedlikeholde lederskapet sitt", da hvem som er den dominerende dessuten varierer avhengig av bla. ressurs og miljø.
Cesar fremprovserer også i klippet aggresjon hos hunden, noe som er en naturlig refleks av å være livredd. Da er det jo nokså innterressant at dominans finnes nettopp for å redusere graden av aggresjon, ikke fremprovosere.
Og hvis dette lederskapet er så avgjørende, for ikke å snakke om energien din; hvorfor i alle dager helstrup? Hvorfor pigghalsbånd? Hvorfor strømhalsbånd?
Jeg har en oppfordring til alle oppblåste testosteronbomber som må gå løs på hjelpeløse hunder, med alt av det verste av utsyr som er oppfunnet, fordi hundeoppdragelse skal være så "back to nature", sånn som ulvene gjør det: Ta halsbåndene av hundene, og beskyttelsen av dere selv, sloss med nevene dine, Tarzan.

Man kan jo også lure på om det er forsvarlig å utsette mennesker for slike ting som blir vist i videoen. Så fort en hund biter i en hvilken som helst annen setting, er det krise. Da kan den når som helst bite igjen. En gang biter - alltid biter. Og disse hundene bør helst bli tatt av dage før de får nærmet seg barn, de er jo livsfarlige. Men hunder som biter i en setting som dette blir aldri nevnt. Da er det plutselig en del av "rehabiliteringen" og helt i orden. Denne terskelen alle snakker om som flyttes når en hund biter; hvor er den i en case som dette?

Jeg har hørt flere omtale eiere av hunder med atferdsproblemer som "problemeiere", at hundens atferd bunner i hvordan eieren behandler hunden, uansett. Som regel i form av dårlig lederskap, antropomorfisme eller feil energier, og medisinske grunner til spesielle atferder blir aldri nevnt. Jeg finner det svært merkelig at mennesker som kun har praktisk erfaring og/eller liten erfaring/erfaring utelukkende på egen hund vurderer seg selv på linje med folk som er genuint opptatt av dyrevelferd og har fem eller flere års utdannelse innen atferd/velferd/etologi/antrozoologi m.m. i tillegg til flere års praktisk erfaring. Det blir litt som at jeg skal kalle meg psykolog fordi jeg kan snakke med folk. Hvem som helst kan banke en hund til passitivitet. Eller, dette forutsetter selvsagt at de mangler samvittighet eller kunnskap, eller en kombinasjon av dette.

Å "etablere lederskap" og å "banke livskiten ut av hunden" er for enkelte synonymer i praksis. Og det er det som irriterer meg; når man sier at man vil ha en trygg hund, for så å ta den med ut for å gi den deng. Da er det noe som skurrer. Jeg har flere ganger hørt at "du hadde sikkert ikke hatt en god barndom uten trygge rammer og klare grenser". For det første så er det ikke "trygge rammer og klare grenser" man blir selvsikker og trygg av, spør du meg. Jeg har mer tro på oppgaveløsing og mestringsfølelse hos individet, og ikke det at far i huset drar frem belteremmen hver søndag. Og hvem i all verden har sagt at det å være konsekvent, og det å la hunden få vite hva den har lov til/ikke har lov til, ikke kan gå hånd i hånd med bruk av utelukkende positiv forsterkning/negativ straff?


Jeg gjentar utfordringen, Tarzan: sloss med nevene, la i det minste hundene få en fair sjanse.