Enya fargediskriminerer

Topptur

Mandagsregning

1244,50 - 310,00 - 1300,00 - bensin og mat i 20 dager = ...oi!

"Vi har alle godt av det, og vi har alle vært igjennom det. Det fører til at man setter mer pris på det man har."

Leirekasting i barnehagen? Reinkarnasjon? En form for sykdom? Å få trykket nesen i hundebajs? Å drite seg ut big-time i offentlighet?

Neida. Fattigdom. Bare le du. Den kommer og tar deg fortere enn du aner. Tro meg.

Ikke bare kan'a verpe!

Men de er søte da

Også har de så fin pels.

Tvangssoving og røntgen

I dag har jeg og Enjis vært en tur hos veterinæren for å få tatt bilde av hoftene. Og nå skal vi vente på svar. I sånn ca 2 uker.

Freshing?

Positiv forsterkning

Uten opptrekker.

Men med skrue, skrutrekker, hammer og tang løser alt seg. Selv på en søndag.

Topptur. Nedtur. Blålystur.

Jeg og Charlotte skulle gå til Lyshorn. Så kom mørket og regnet og tåken. Kombinert med lite klær, ble slutten på visa:

Slik...

og slik...

og sånn.

Pappa visste ikke om han skulle le eller gråte, men det gjør ikke noe for vi ble eskortert hjem med blålysene på. Legg merke til at vi ligger (lå) på toppen på førstesiden.

Klemz

"Du må jo få fram at vi trudde dæ va ein politimanj som skull opp å vifte me ei lommeløkt. Ikkje at dei skulle sende Sea King. Da hadde vi jo aldri gjort det! Da hadde ve heller frøsse hjæl."


"Hadde Sea King firt ne ein manj so sku rædd oss, da hadd æ slådd hauve i eit tre og rivd opp alle klærn mine."

Dagens sitater fra Charlotte (som fikk fryktleig dårlig samvittighet da hun fikk vite hvor mye penger vi har brukt av felleskassa i dag. Heretter betales skatten (nesten) med glede). Forresten var det ikke bare Sea King som kom. To politibiler, hundepatruljen, fire politifolk og selvsagt Sea King. Og pressen. Favorittøyeblikket var når damen sa: "Er det noen av dere som vil si noe til pressen?" JEG VIL!

Søksarbeide i dag.

Du har et objekt på størrelse med halvparten av et fyrstikkhode, som lukter omtrent like mye som plast. Inni en stikkontakt, under et lokk. Et luktbilde vi ikke i vår villeste fantasi kan forestille oss.

Yess can do

Selvtortur

Jeg har begitt meg ut på "FULL KONTROLL". Koseversjonen fra 1992.
Jeg bladde opp på forordet, og leste. "Lykkelig hund, bla, bla, bla... (...) Den hunden du alltid har drømt om (bla, bla, bla. Blablabla). Geir, drøm, flink bra. Bla bla bla." Og tenkte, oi, denne boken må jo være bænkers (nei, selvsagt ikke.).

Det som er så ufattelig gøy (ikke ligge-på-gulvet-og-vri-seg-mens-man-holder-seg-på-magen-og-gapskratter-gøy, men du-driter-deg-ut-gøy) er at han skriver at man er slem dersom man kommer med omtrentlige og middelmådige råd, og strør rundt seg med fine fremmedord og ineffektive løsninger. Gratulerer Geir, du har nettopp definert deg selv som slem. Og jeg kunne ikke vært mer enig.

Ha en fin helg :)

Også fikk Veronica lyst på hest, gitt

Man tager hva man haver

I går kveld var jeg sliten. Derfor satte jeg meg naturligvis ned. På bordet. Så falt både jeg og bordet i gulvet med et brak, også lo vi.
Etterpå måtte jeg og Lone løpe halvnakne til kennelen for å bytte vannpumpe, men det er en annen historie.
Etter jeg hadde satt meg på bordet, bordet knakk og både jeg og bordet lå på gulvet, og Lone sto og lo, balanserte vi det opp på beina igjen. Så rygget vi sakte unna, og latet som om ikke noe hadde skjedd. Da var det glemt.
Nesten.
I dag hadde Lone stått med bajs oppover øra, og hun skulle inn og lage seg middag. Etter masse, masse, masse (okei, ikke så mye) strev var maten hennes ferdig. Mens jeg var på vei inn, satte hun maten på bordet. Da jeg var kommet inn, hørte jeg et brak etterfulgt av "FAEN I HÆLVETTE!". Og sånne ord sier ikke Lone med mindre hun er skikkelig sur. Så lo vi igjen (jeg hvertfall).

Men med minus på konto er det ikke bare å kjøpe (Jada pappa, vi har godt av det. Vi har alle vært igjennom det, og det er bare sunt.). Derfor gjorde vi sånn:
Vi synes selv vi er helt overlegent smarte som kom på dette. Nå har hunder som ikke kan ligge stille forbud i stua :)

Kontrasthylle og turgåing

I mangel på kreativitet.

Jeg har fått tak i bøker med litt forskjellige... tanker bak. Det er jo viktig å sette seg inn i forskjellige ideologier for å forstå, argumentere og ta avgjørelser mht til eget hundehold. Derfor: kontrasthyllen min.
Etter å ha lest. Lest opp, ned, frem og tilbake et utall ganger, skjønner jeg ingenting av de tre bøkene lengst til høyre. Jeg fatter ikke at Enya sitter når jeg sier sitt, går ned fra senga når jeg sier det eller kommer når jeg roper på henne. Jeg har aldri løftet henne i nakkeskinnet og knurret, aldri tatt fra henne maten (og "grepet hunden resolutt i nakkeskinnet og knurret for å stadfeste mitt lederskap overfor hunden"), aldri lagt henne på ryggen, aldri bitt henne, aldri vridd, kløpet eller flekket tenner og knurret. I følge den blå, brune og grønne boka har jeg vært en svært dårlig (ulve(!?))mor, og i teorien er Enya per dags dato min flokkleder (for heeeele flokken; Veronica og Enya). Okei, selv du skjønner nok at jeg kniser (les: humrer og ler) litt av hele opplegget. Også feller jeg en tåre. Fordi: det er noen som tar galskapen på alvor, og tror lederskap og straffebasert trening er nøkkelen til et lykkelig forhold med hunden. Nei, selvsagt, ikke straff: det kalles "lederskapstrening". Jeg sier som Helene: Hva er en god leder? Hvem avgjør hvem som er en god leder? Holdes det lederskapskonkurranser? Hvem er dommer? Og: Kan jeg være med? (Phlizzzz).
Nei, nå skal jeg slutte å rakke ned på lederskapsideologien: Jeg har en drøm om å bli atferdskonsulent, og jaggu skal jeg ha kunder også!

Bare sånn for å ha sagt det; i dag klikkertrente jeg en Malle. Jeg var en dritdrålig leder, og hunden gjorde som jeg ville...

Bilder fra topptur:
Dette er Egil, roomisen til Enya som har badet i gjørme:

Dagens outfit

Her

Okei

Jeg skulle egentlig lagt meg nå, men bare et pittelite innlegg har vel aldri noen dødd av?

Litt sånn på treningsfronten tenker jeg nå. Vi har lenge trent store momenter og hele øvelser (lenge? Ehm, hele tiden!). Nå har jeg bestilt meg "Lydighetstrening i teori og praksis", og tenker å systematisere treningen vår for fulle alvor nå med treningslogg og skikkelige økter! Ikke bare litt dekk her foran TV-en og en avstand på tur, men særriøsse greis. Jeg har kanskje fått pittelitt dilla på klikkertrening mens jeg har vært her, og nå holder jeg og Enya på med omvendt lokking på fellesdekken. Målet er en flat dekk uten vagleræv, og hittil har det fungert superb. Nå har vi hatt mye slurvedekk hittil, så har en liten jobb foran meg ser jeg.

Det var det jeg ville si. Nå er jeg så trøtt og surrete i hodet at god natt :)

Skremte pusekatten deg?

Goodwill no more

Først: AIDS-tre! Jeg vet det ser ganske bra ut her, men det er sykt. Et sykt, sykt tre.

Tror du ikke vaskemaskinen gikk til helvete? Jo. Akkurat da jeg nesten ble glad fordi jeg hadde vaskemaskin der jeg ville ha den og masse vann, funker den ikke. Den tar inn såpe og vann, klokka stopper, no more. Sentrifugeringen høres ut som en kastrering uten bedøvelse, og klærne lukter gamle sokker når de er ferdig. Det burde ringt en bjelle for lenge siden når jeg tenker meg om.

Ellers: Enya leker daglig med chæsten, Micke (og Mio henger på).


Veronica banker alle i Monopol

Veronica feirer seg selv med muffins

Enya hjelper Jaqueline på kjøkkenet
...og koser sofaen.

Dagens fine: Vi var ute i skogen klokken 10 i dag morges. Det var litt dugg i luften, og dråper på bakken. Nesten høst i vakker vestlandsskog. Fint. Finfint.

Oppdatering

Hei... Vet du hva du får hvis du tar pels, bæsj, tiss og spy og lar det stå i to måneder? En lukt som får døden til å virke som en hyggelig ting.

Denne uken har det vært mye jobbing. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvor uka har blitt av. Tenke, tenke. Hm, jeg har funnet (eller Mari fant) en kul nettbutikk hvor du kan bestille egendesignet halsbånd og sele til boffen her. Kvaliteten er av de bedre, både på stoff og broderi. Nå blir det spleiselag fra Oslo og nytt halsbånd til Enya. Eller?

Det ser ut som om det går mot slutten for mitt n'te Bonsaitre. Helvete ta. Jeg fatter ikke at jeg ikke klarer å holde liv i et tre. Et tre! Jeg skal ta bilde av treet (som fra og med i dag bare heter AIDS-treet) og legge det ut senere. Kaktusen lever, tjohei!

Og godnyhetene ender ikke der: Tata! Vi har fått... vaskemaskin! Og vi har vann nok til å vaske klær, også. Hvor skal alle disse hyggelige nyhetene ende? Neverending tror jeg, for det er til og med vann nok til å dusje seg selv. Selvfølge sier du? Ikke her min venn.
Her er det litt sånn at dusjen tar du i nypåregnet skog, og den nederste, mest møkkete delen av buksa blir vasket når du sliter deg over myra. Når klærne er så møkkete at de ikke kan bli mere møkkete, kjennes de rene ut når du har sovet en natt uten dem. Det er faktisk begrenset hvor møkkete hår kan bli (tro det eller ei), og hvis du ikke vasker noe i likhet med alle andre, kjenner du heller ikke lukten så godt.

Det var nattens gode tips, ta vare på de du er glad i, og ha en fortreffelig helg (smilefjes).

Pels

I media den siste tiden har pelsdyr og -oppdrett fått mer oppmerksomhet. Forrige søndag hadde NRK1 et innslag i søndagsrevyen om hvilke forhold norske pelsdyr lever under. En bonde i Hedemark ble intervjuet, og senere filming på gården beviste at bonden ikke engang hadde oversikt over antall gjenværende bein på egne dyr. En mager unnskyldning om at det var grevling som hadde spist valpebeina fordi valpene stikker beina ut av nettingen var vel stort sett det eneste han hadde å forsvare seg med. Han klarer til og med å snu ting slik på hodet så det høres ut som om valpene er så dumme at de stikker beina ut av nettingen. Jeg har mine egne tanker rundt dette, men uansett har bonden brutt §5a Tilsyn og stell i Lov om dyrevern fra 01.01 2004, pkt. 2, 3 og 4 som lyder:

§5a. Tilsyn og stell
Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangeskap på anna måte, herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller innehavar, skal syte for at:

1. Dyret får nok og godt nok fôr og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret,
2. Dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får stelt lør, hovar eller klauver,
3. Bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til ulempe for det i utrengsmål,
4. Sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og ver avliva om det trengst,
5. Dyr på beite vart henta heim før frost og snøfall er ventande om hausten.

På gården har bonden 1200 dyr. Ettusentohundre! Med mindre han har ansatt en stab av mennesker til å se etter, og passe på alle disse dyrene, er det ikke forsvarlig å ha så mange dyr oppstalet slik. Én person skal liksom ta seg av alt av stell, oppsyn og renhold på 1200 rever? Tror ikke det. Hvis jeg hadde kjøpt meg 1200 hunder og stallet opp de i bur på under kvadraten (på rev sier lov minimum 0,8 kvm på en tispe), hadde ingen reagert? Regner jeg med? Hvorfor er det så ok med rev og mink?
0,8 kvm for rev, 0,25 kvm for mink og seks sider netting. Dette er ok? Nei. Nok et brudd på loven:

§2. Ålment om åtferd med dyr.
Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

Disse dyrene er ikke laget for å stå hele livet på netting, hverken fysisk eller psykisk. Dette er streifende, ville dyr vi har satt i nettingbur fordi vi har lyst til å gjøre det. Ja, så enkelt er det. Fordi vi har lyst.
For å ta minken som et eksempel er den villig til å løfte hundre ganger sin egen kroppsvekt for å få tilgang på svømmevann, til tross for at den aldri har svømt før.

Jeg lurer på to ting:
Hvor er disse berømte paragrafrytterne når man trenger de mest?
Color me happy, hvorfor lar vi de som skal representere Norge kle seg i dette?

Kongelig kanefart

Jeg vil ha en hetere debatt enn dagens, en fornuftig plassering av de millionene som substiderer pelsdyrnæringen i dag og representanter for landet med meninger og bein i nesa.

Lovene er hentet fra lovdata.no

Tortur på postordre

Etter litt inspirasjon i løpet av skoleuka, fikk jeg lyst til å finne ut av hvilke metoder som det reklameres for og hva som finnes der ute av "treningsutstyr" til hund. At mannen i gata kan bestille hva han vil av dette, og bruke det akkurat som han vil uten å bli stoppet, er sinnsykt.

Dominant Dog Collar: For ekstremt dominanate hunder skal de, i følge websiden, heises opp etter helstrup til de mister kontakten med bakken, og henge slik til de blir bevisstløse. Hele tiden skal man sakte og rolig si at hunden ikke skal bite deg (husk å snakke belgisk om du har en hund fra belgia som ikke har lært seg norsk ennå).

Electric Dog Fence: For at hunden skal kunne leke gjettelek med seg selv: et gjerde som ikke sees, bare kjennes. Litt som "tampen brenner", bare at bikkja blir svidd, det er ikke tampen som brenner. "Hvor kan jeg sette ned foten uten å bli grilla?" Sikkert en fin oppvarming før "Hundehviskeren" begynner på tv-en. For ekstra spenning kan man kjøpe to eller tre sett, og bytte på hvem av dem du har på.

Triple Crown Large Pinch Collar: En "extended version" av pigghalsbåndet. I følge teksten er det flott å bruke om du har en hund som trekker i båndet, og det gjør lydighetstreningen til "a snap". Det forbedrer også kontakten mellom hund og fører, i følge teksten på siden. To av denne, og du er kvalifisert til VM i LP på to uker.

Elektrisk og automatisk bjeffehalsbånd: Halsbånd som gir hunden elektriske støt når den bjeffer. Helt automatisk. Den gir sjokk, har et opphold på tre sekunder, og gir et nytt støt. Det vil si at hunden kan bjeffe i tre sekunder uten å få støt, også kommer plutselig støtet. Nok en spennende gjettelek for din firbente venn.

Mallepigg: Festes høyt oppe på hundens hals, over adamseplet. I følge teksten på siden skal denne brukes i stedet for smertepåvirkning. Denne fremkaller vissnok ikke smerte, men ubehag og kvelningsrefleks. Kan noen utdype dette litt? En liten detalj siden har "glemt", men som jeg mener er litt allright å få med er at denne også stopper blodtilførselen til hjernen når den strammes, på lik linje med "Dominant Dog Collar", og er direkte farlig i bruk.

Helstrup: Det vanligste og kanskje det mest sosialt aksepterte torturredskapet i hverdagen.

Pigghalsbånd: Desverre blir dette mer og mer vanlig for den gjennomsnittlige familiehunden, til tross for at tjenestehund.no opplyser om at dette ikke er et bånd som skal brukes på den daglige lufteturen selvom det virker. I følge siden kan pigghalsbåndet "brukes for å fjerne uønsket atferd som f.eks aggressjon mot fører, andre hunder, dyr..." Fjerne aggresjon? Følelsesforandring hos hunden med pigger i halsen? Vi prøver igjen...

Strømhalsbånd: I Norge er det kun autoriserte strømmere som har lov til å bruke det, men dette selges over disk i hele landet (omkring 600 stk i året) til de som er villige til å betale. I praksis brukes dette til både trening av jakt, innkalling og annen aversjonsdressur.

Illusion Collar: Cesar Milans helstrup som går ut på mye av det samme som "Dominant Dog Collar". Hundehviskeren som det norske folk har svelget rått. Litt kreativ klipping og fancy termer var det som skulle til. "Retd zzone" "Thiz z a dominant dawg" "THSH!" og "State ow maind". Vi har alle sett hun damen på God Morgen Norge som baker kake? "Så har me juksa litt veit du..." og så tar hun ut en nystekt kake av ovnen.

Jeg savner lover, reguleringer, læringspsykologi og bevisstgjøring av bivirkninger!

Hurrahurra!

Overskriften er dedikert til min kjære pappa som fyller... var det ikke 28? år i dag. Hurrahurrahurra og kos deg. Spis kake!

Og litt hurra til meg. I dag har jeg hentet pakke! Full av mat til en sulten student. Tusen takk :)
I gangen i dag fant jeg...Nesten en halv sko...
Noen mistenksomme biter...
En snau halv sko...En enda snauere halv sko...En labbis på diett...Og to hunder som ser mistenksomt skjønne ut.

Medisin og atferd; ett fett.

Kom over denne der Trude Mostue svarer på spørsmål fra lesere. For all del, hun er sikkert flink i sitt yrke. Sitt eget. Men når hun begynner å uttale seg om atferd og trening, får jeg litt.. fnatt. Sitronhalsbånd kan være fint, og is-vann og kastrering på jukkende hunder er topp. For alle jukkende hunder jukker på pur faen? I innlegget står det ikke noe mer enn at hunden jukker. Og Trude går god for at dette ikke er basert på f.eks. stress. Jeg regner hvertfall med det, med tanke på at hun anbefaler aversiver (kaldt vann over hodet) som fremkaller (mer) stress. Dét og kastrering. Kastrering som i verste fall kan forværre atferden, ikke fjerne den.

Hadde ikke folk reagert om en atferdsspesialist hadde uttalt seg innen veterinærmedisin? Hvorfor er det greit at en veterinær uttaler seg innen atferd og læring?


Og ang den "utdanningen" hun viser til, virker den ganske snever. Ref: metodene hun anbefaler.

It's a long way...

Kom over denne diskusjonen på canis.no nå. Navnet har jeg hørt før, men ante ikke hva denne mannen sto for. Det gjør jeg nå.

At det i det hele tatt er lov til "opplyse" om slik via internett er for meg helt vilt. Strømhalsbånd er et fint alternativ om ikke valpen kommer på innkalling, og å trykke nesa til en Ridgeback i tiss så den hyler er visst greit. Også må man huske at det er en tøff rase, så man må ta disse hardt. Særs hvis den forsvarer maten sin. Den må jo ikke få tro at den er sjefen.

Etter litt googling, kommer det frem i en rekke artikler at denne mannen er for aktiv bruk av strømhalsbånd. Ikke bare under sauerenhetstrening, men også ved jakttrening av fuglehunder. I bladet "Fuglehunden" kommer det frem at strømhalsbånd blir brukt bla. til å unngå at hunden jager fugl, sitt og bli-trening, innkalling, lydighet mm.

Jeg fant også denne filmen på YouTube som kombinerer aversjonstrening og underholdning:
(Legg merke til slutten der han spør om hva konsekvensen av for tidlig/feil strømming kan være. Strømmeren svarer da han han nesten med 100% sikkerhet kan si at de får tilbakefall.)


Det er heller ikke ukjent at hunder som har vært på sauerenhetstrening har kommet hjem derfra redd for gress, røde hus eller sin egen eier. Og fortsatt jager sau.

Hello wet-cat

I dag har jeg og Enya gått tur.
Vi var i skogen, og jeg fikk noe jeg trodde var en déjà vu, da jeg holdt på å tryne i en myr. Også innså jeg at det var den samme myra jeg holdt på å gå på trynet i en halvtime tidligere. Jeg hadde gått i sirkel. Fint. Og jakka mi var ikke vanntett. Og det regnet. Ikke sånn "oi, se, det regner", det regnet. Så jeg stoppet, lyttet og fant ut at det kjørte biler i... den retningen. Så da gikk jeg dit. Først kom jeg til et drikkevann, også ut på en vei. Hvor det riktignok kjørte biler. Firetusen mil med asfalt og skog, og de som kjenner meg, kjenner også retningssansen min. Eller, den retningssansen jeg aldri fikk utdelt. Så jeg bare gikk en vei, og krysset fingrene for at det snart kom et skilt. For det er liksom ikke helt som å gå tur i Oslo 5 hvor det er skilt på hvert gatehjørne. Hovedveien har hvite, stiplede linjer på kanten. See? Så jeg gikk ned et helt fjell. Og til slutt kom det et skilt. "Rasfare". Faen. Gå mer. Nytt skilt, stedskilt. Score. Feil vei, faen igjen. Snu. Gå gå gå. Til slutt kom jeg tilbake til Fjellanger. Soaked i regnvann, fordi jakka mi ikke var regntett. Ikke score.

Konklusjon: bruk regnjakke når det regner og slutt å gå tur i sirkel.

Go kveld i stogo

Her brusar og brakar og knakar i fjellom og li. Og regnet er på gli.
For de fisefine på det fjerne østland som ikke skjønner di'lekta mi, så regner det. Det regner noe voldsomt akkurat nå. Og lyner og tordner. Og bles. Lyn og torden kommer samtidig, og når en befinner seg mellom fjell på vestlandet i slikt vær; da er det ikke alltid like gøy å være Enya-benja. Hun klarer seg stort sett fint, men det er tryggest på fanget. Eller under dyna til mamma.

Det har vært en travel uke uten tid til blogging. Det har vært mye innføring i rutiner. Og det har stort sett gått i kenneljobbing, trening, jobbing på hundekurs og tur. Litt mat nå og da, også selvsagt. Enya er sliten etter å lekt med nye shæsten sin, Micke. En supersøt Border Collie som er like glad i å løpe som Enya.

Tenkte jeg skulle prøve å få tatt noen bilder av Enya i action på agility-banen. Eller film. Hun er underholdning på svært høyt nivå :)

Værvarsel for Lysekloster

Jeg melder i dag om stiv kuling slash frisk bris, 13 grader og vannrett regn. Snadder.

Bare mamma

Nå har vi vært ute for å prøve skogen og agilitybanen. For å få litt stillhet tok jeg ikke med meg telefonen, og da jeg kom tilbake hadde jeg ikke ett, ikke to, ikke tre, ikke fire, ikke fem og heller ikke seks, men syv ubesvarte anrop fra mamma i tillegg til fire meldinger.
"Fant du IKEA? Går det bra?"
"Kan du gi et livstegn fra deg?"
"Hva er det som skjer? Hvor er du? Har det skjedd noe?"
"Kan du ringe?"

Jeg må huske å spise sunt - 5 om dagen. Ikke glemme å mate Enya. Huske at butikken er stengt i morgen. Planlegge middag. Ikke rote fordi rommet er lite. Ta vitaminer. Spørre andre hvis jeg lurer på noe. Være forsiktig. Spise sunt - 5 om dagen. Drikke masse vann. Ikke glemme Enya.

(Sånn mamma, da har jeg skrevet huskelapp til meg selv her)
:)

Endelig

Dette var min hybel...

Jeg synes den var litt trist, derfor engasjerte jeg hele familien med malekost og tur på verdens minste IKEA. Og... tata!



Det har blitt ganske så fint om jeg får si det selv med tanke på at jeg ikke kan kaste ut pulten og skapet. Vegger er malt, hyller er flyttet på/borte/nye, ny madrass, ny ny ny. Det er lite, men god plass til både meg og voffen :)


Utsikt fra vinduet over kennel og agilitybane.

Så ja, vi har det bra. Her regner det (suprise), men jeg tenkte vi skulle ut på en liten langtur etter middag for å sjekke om skogen er brukbar. Åja... først må jeg jo vaske opp...
Mamma?

Dagens link

For alle som trener positivt, er det viktig med godis som hunden digger og som den vil jobbe for. Pølse, mors kjøttkaker eller ost holder lenge, men å mekke egne knaskebiter for voffen er ikke umulig. Klikke deg inn her og finn frem sleiva!

Her er Kompis som gjerne viser frem morro-fjeset for sin favorittgodis :)

Hundetrening og tøffe gutter

Mandag kveld var jeg fremme på hotellet i Geiranger (og nei, jeg begynte ikke å trene hund), og på kvelden slo jeg på tv-en. Helt tilfeldig på Explorer. En kanal jeg aldri ser på hjemme, av den enkle grunn at jeg ikke her den.
Grub Smith finner ut at kun 15-20 per 100 amerikanere drepte under 2. verdenskrig. Og dette var i hovedsak de som avfyrte distansert fra målet (eks fly). Grub vil i sin dokumentar finne ut av grunnen til dette, og i tillegg se på terningsmetoder som ble brukt på soldater i hovedsak under 2. verdenskrig. Han går derfor selv inn som "soldat" i 1940 og blir frivillig brukt som forsøkskanin på forskjellige metoder for å lage den perfekte morder. Han prøver hypnose uten særlig hell, i tillegg til å se film som inneholder verst tenkelige scener med øynene oppsperret. Konklusjonen var raskt at hypnosen ikke virket og at forsøk nummer to hadde motsatt effekt. I tillegg ville "Skyt han, ellers skyter jeg moren din" (trussler/PS) føre til dårlige prestasjoner.
Så de tok turen til en av USAs mest kjente opptreningsleirer for de som skulle ut og gjøre "the dirty work" (les: Skyte, bombe, smadre, ødlegge mm. Altså: roboter med fraværende samvittighet) Man kan ikke ikke kaste en granat et sted fordi det står et barn der. Man er trent til å respondere på en måte - only - i en gitt situasjon. Sjefen for denne leiren var en mann som sikkert veide 130 kg i ren muskelmasse og med et utall tattooveringer. Jeg skulle til å sette på noe annet idet treningsmetodene ble presentert.
Det ble med en gang klart at du ikke kunne en sette en 19 år gammel amerikaner oppvokst på Cheesburger og donut til å skyte en hel haug mennesker sånn uten videre. Det første de måtte takle var å avfyre et våpen uten noe som helst slags forventninger eller press. Når de klarte det gikk de over til å skyte på blink formet som mennesker, senere med bilde av mennesker utenpå. Så over til blink formet/ser ut som mennesker i beveglse, senere med farge så det sprutet "blod" idet de traff. Dukker i alle størrelser og fasonger som kom mot dem, løp fra dem, på siden, i biler, i hus, bundet i stoler og alle andre tenkelige scenarioer i en krig. Når de først taklet dette ble det lagt til press i situasjonen (kommanderinger og beskjed om å hele tiden være raskere). Og til slutt ble to grupper soldater gitt ett oppdrag og satt opp mot hverandre med våpen lastet med fargeammunisjon. Nei vi snakker ikke paintball på utdrikkningslag. Hvis skuddet ble avfyrt nærmere enn 10 cm på riktig sted, kunne man dø. Altså: det var frykt inne i bildet. Antakligvis så nære krig man kommer utenom krig. Og det så ekte ut.
Soldatene kunne drepe etterpå.
De kunne dratt rett i krig og sagt "skyt ellers skyter jeg familien din", men de ville nok ikke vunnet den krigen.

Kan vi trekke noen paraleller her mon tro? :)

Final countdown

Nå er det kort tid igjen. Så kort at jeg ikke tør telle dager. Og mellom alt jeg graver ned meg selv i, tenker jeg: Hva har jeg gjort og hvordan skal dette takles? Kommer jeg til å dø? Liksom?
Det er litt som å komme hjem fra dyrebutikken med bare Guppy-hanner, når det var meningen at fem av de seks skulle være hunner. Det blir ikke noe årnings med bare hanner. Eller som å skulle rydde hele Afrika for miner. Hvor skal man begynne?
Eller som å stå ved et stup. Eller, nei, nå skal jeg gi meg.

Men jeg skal seriøst flytte hjemmefra. Ut å flakse i den store verden med 30 laken i banken, tupp i rompa og ut med vinga. Også flakser man for harde livet med det man har og håper på å ikke deise i bakken for å bli nabokattens middag. Skjønneru?

Panikkangst går fra panikkangst til panisk panikkangst.

Det nærmer seg

Panikk!
For noen måneder siden, akkurat i det jeg innså at allmenn påbygg på Hellerud ikke kommer til å vare for alltid (selvom det har føltes sånn til tider), skjønte jeg at jeg ikke hadde noen plan for neste år.
Inn på samordna opptak sine hjemmesider og huke av på random studieønsker. Tjohei. Og det er livet mitt liksom? En mandelstang fra Freia og jeg, jeg som når det kommer til slike gravalvorlige besluttninger blir utilregnelig i gjerningsøyeblikket, hadde bestemt mitt liv og min skjebne.
Neineinei.
Ikke mere fordi jeg må. Jorden rundt i seilbåt fristet, men med tanke på mine kunnskaper om navigasjon og båt, så... nei.
Nei, sånn seriøst. Jeg ville drive med hund. Interessen stikker dypere enn at de har fin pels og er søte når de er valper. Jeg ville ha en dypere innføring i Canis Lupus Familiaris. Imponert nå?

Noen søk på nettet og konklusjonen var vel mer eller mindre at hund ble deltid med kursing i helger og jobbing ved siden av. Men det var liksom ikke ånkli, ikke sånn jeg ville ha det. Jeg ville ha hund på heltid.
Og tata, etter tips fra bekjente om "noe Fjellanger eller noe borti Bergen", ble det søking på google (min nye BFF) og noen dager og telefonsamtaler senere var søknaden sendt. Magen sa de påfølgende dager at dette var noe jeg ville. Telefon. Fly. Intervju. Fly. Tre dager. Telefon. Hurra!

Om en drøy måned drar jeg. Flytte hjemmefra liksom. Sånn på årntli. Kjøpe mat selv, vaske klær og passe på meg selv. Hvorfor betaler vi skatt og hva er selvangivelse? Hvorfor det?

Panikkangst.