Man tager hva man haver

I går kveld var jeg sliten. Derfor satte jeg meg naturligvis ned. På bordet. Så falt både jeg og bordet i gulvet med et brak, også lo vi.
Etterpå måtte jeg og Lone løpe halvnakne til kennelen for å bytte vannpumpe, men det er en annen historie.
Etter jeg hadde satt meg på bordet, bordet knakk og både jeg og bordet lå på gulvet, og Lone sto og lo, balanserte vi det opp på beina igjen. Så rygget vi sakte unna, og latet som om ikke noe hadde skjedd. Da var det glemt.
Nesten.
I dag hadde Lone stått med bajs oppover øra, og hun skulle inn og lage seg middag. Etter masse, masse, masse (okei, ikke så mye) strev var maten hennes ferdig. Mens jeg var på vei inn, satte hun maten på bordet. Da jeg var kommet inn, hørte jeg et brak etterfulgt av "FAEN I HÆLVETTE!". Og sånne ord sier ikke Lone med mindre hun er skikkelig sur. Så lo vi igjen (jeg hvertfall).

Men med minus på konto er det ikke bare å kjøpe (Jada pappa, vi har godt av det. Vi har alle vært igjennom det, og det er bare sunt.). Derfor gjorde vi sånn:
Vi synes selv vi er helt overlegent smarte som kom på dette. Nå har hunder som ikke kan ligge stille forbud i stua :)