HybelHund

Følg oss også videre!

2011-01-05T16:53:00.000+01:00

Jeg setter veldig stor pris på all responsen jeg har fått på denne bloggen, og håper dere også vil følge oss videre på http://superbikkja.com

Dette blir nok siste innlegg på denne bloggen, men den vil fortsatt ligge ute på nettet på denne adressen!

Vi snakkes på superbikkja.com!

- Veronica og Enya -

No more HybelHund

2010-06-26T12:55:00.000+02:00

Nå er jo ikke Enya en HybelHund lenger.

"Hun har, etter et år på svært få kvadratmeter valgt å trekke seg vekk, tilbake til rolige omgivelser og villatilværelsen."

Akkurat nå vet jeg ikke hva som skjer med denne bloggen. Den blir kanskje stående, også får vi få oss en skikkelig webside etterhvert. Enn så lenge er det vel her oppdateringene kommer. Følg med her så kommer info om ev. ny side etterhvert.

God helg til alle to- og firbeinte lesere! :)

Snart sommerferie!

2010-06-23T13:51:00.000+02:00

Jeg har i skrivende stund tre dager igjen å jobbe. Så drar vi østover, over fjellene, tilbake til Oslo. Og da er det ferie! Jeg og Enya bor for tiden i pappesker, og trives egentlig ikke med det i det hele tatt. Men det er nå sånn det engang er. Litt lite trening har det desverre blitt på dyret av forskjellige grunner. Hovedårsaken ligger vel kanskje muligens nokså sannsynelig hos meg. Jeg har nemlig jobbet kveld to uker på rad, og da har jeg en tendens til å snu pittelitt på døgnet. Så vi rekker ikke trene før jobb (dessuten orker ikke Enya trene i varmen. Hun løper og gjemmer seg i gresset etter litt løping, pysa), og etter jobb blir man spist opp av små ekle kryp som flyr rundt deg og biter på de minst passende tilgjengelige stedene. Vi har dog tatt oss noen halvtimesøkter i lønsjpausen min og i gjengjeld til snaut med trening får Enya løpe rundt og herje med tjenestehundene på kvelden (så kanskje kondisen kommer smygende etterhvert?). Når vi kommer til Oslo lover jeg at det blir masse sportrening, i tillegg til LP med gjengen (å, Enya savner gjengen). Vi skal jo starte LP3 i løpet av sesongen, så vi må snart få opp farta. Apropos det, så begynner foten vår å modnes sakte men sikkert. Hun har noen dager hvor hun kan gå knallbra lenge, også er det noen dager hvor hun er helt idiot og synes fri ved fot er no' dritt og vil heller hoppesusse, løpe og tulle. Min n'te metallapport røyk for noen dager siden. Hvorfor er det ingen som lager metallapporter som tåler å bli kastet?
Og; før vi starter LP3 må jeg lære inn sitt under marsj. Har helt glemt (les: fortrengt) denne øvelsen.

Sportrening

2010-06-12T17:14:00.002+02:00

I dag har jeg og Enya gått spor. Nå når vi har trent spor en stund, begynner lysten å melde seg for å starte D spor. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før vi eventuelt kan gjøre dette, men kanskje det blir debut på oss i løpet av 2011? Vi har ingen ambisjoner innen bruks ennå, men uansett er det greit å gi Enya andre utfordringer enn rutesending og fri ved fot. Vi har ikke begynt med gjenstander i sporet, da markeringen på disse skal læres inn utenfor sporet.

Bakken var fuktig og det blåste godt over middels.

Spor 1: Jeg la tørrfor i ale tråkk, med godbitdepoer rett etter vinkler (grønne firkanter). Hun gikk bra, og vi har fått roet tempoet en hel del etter jeg har innført godbiter i tråkkene uten jackpot på slutten. Vi tar presisjonen først, farta kommer senere om jeg vil ha det. Hun gikk hele sporet veldig bra, sakte og jevnt med nesa i bakken hele tiden, og slo fint på vinklene.

Spor 2: Noen tråkk med tørrfor, noen uten (ca 1/3). Hun begynte å rote og sirkle på begynnelsen, og fikk aldri noen god flyt i dette sporet. Vi falt begge ut enkelte steder.

Spor 3: Godbiter i bare noen tråkk, også denne gangen med godbitdepoer rett etter vinkler. Hun gikk godt og nøyaktig, og slo fint på alle vinkler. En fin avsluttning!

Dommedag

2010-06-08T15:44:00.000+02:00

Hei, kan du bare bestemme deg akkurat nå for hva du skal bli? Din identitet, profil, liv, vellykkethet og deg. Nå, akkurat: nå!

Nei, det kan jeg ikke. Hadde jeg bare kunnet det. Interessetest og yrkestest. Hvor godt liker du å: male et bilde, arrangere et selskap, stoppe en vannlekkasje, montere elektronikk, kjøre lastebil. Ikke godt, ikke godt, ikke godt, ikke godt. Hva skal du bli? Det oh-store spørsmålet. Ja, større en Gud. Større enn hesten din! Alle disse svaralternativene, og du får ikke en gang "50:50" eller "ring en venn". Fy faen, så urettferdig. Kan ikke noen bare gi meg en mill i årslønn, en jobb og slutte å mase om pensum, lån og omslagsark?

Okei, tankespinn. Hva liker jeg? Jeg liker å...
- løse oppgaver
- jobbe på pc
- regne
- hund
- gi råd
- reflektere og diskutere
- ha et godt arbeidsmiljø
- jobbe selvstendig
- få konkrete oppgaver
- logistikk
- systematikk
- jobbe på kontor

Og mer spesifikt enn det får jeg det ikke.

Okei, noen ting har jeg strøket av listen:
Gartner, bussjåfør, snekker, feier, kokk, pelsdyrfarmer, profesjonell klovn, kassadame, vaskehjelp, stuepike, frisør, sminkør, skuespiller, fotograf, designer, kunstner, hjemmehjelp, taxisjåfør, fyllik, alenemor og prostituert.

Tips og forslag mottas med takk.

Bra!

2010-06-03T14:06:00.001+02:00

IPO-folket har fått øynene opp for hva som lønner seg i lengden, og hva som gir de beste resultatene når det kommer til trening av hund.
Snart kommer også fuglehundfolket luskende etter.

Les artikkelen her.

Handleliste

2010-06-01T23:42:00.000+02:00

Nå kommer snart ferie- og skattepenger, og det betyr at man kan handle inn til årets sesong. Det er alltid noe knask der ute man trenger.

Først vil jeg gi en varm anbefaling av Ruffwear's Palisades Pack II. Vi har nå hatt denne kløven i noen mnd, og Enya har begynt å bære litt i den. Kløven sitter som støpt, og med alle sine finesser er den digget av både to- og firbeinte her i huset. Dette er en kløv som tåler kvister, fjell/stein, vann og gjørme godt. Det er bare å henge kløven til tørk når man kommer hjem, og ev. tørke av søle osv. Skal du kjøpe kløv, kan denne anbefales!

Silver Shade Mesh, eller solduk om du vil. Denne kan legges over bil, bur, selve hunden, telt, deg selv, eller andre ting som ikke skal bli overopphetet. Jeg har selv sett denne i aksjon, og skygge kan bare gå hjem og legge seg. En slik blir det så snart det lar seg gjøre, og du får kjøpt den både på canis.no og hos Thomas og Fanny. Hos sistnevnte får du også kjøpt dekken til hunden i samme materiale.

Bur er noe vi må kjøpe etter at jeg så klønete klarte å dra ut hele bunnen av flyburet vårt. Aller helst skulle det blitt Variocage eller Herkules, men fordi jeg ikke har så veldig lyst til å spise "havregrøt med banan i et år" (som i følge Lone er det værste av det værste) må jeg finne meg et annet alternativ. Kelabur virker som ok og solide bur til en grei slant. Mitt desidert største problem er at jeg ikke klarer å bestemme meg for om det blir enkelt eller dobbelt bur. Det kan jo hende vi har en liten krokodille om et år eller tre, og da kunne det vært greit å kline til med dobbeltbur når man først skal kjøpe. Man sparer jo penger på det i lengden :)

Springer er definitivt noe man trenger til de ikke fullt så varme dagene. Perfekt for å trent opp utholdenheten til bikkjedyret!

Solbriller må jeg huske til årets båtsesong. Trekk er pest for Enyas øyne, og skal hun være skipper i år også må hun få seg solbriller. Hunden ser litt dofus ut, men heller det enn øyne som renner fra St. Hans til jul.

Redningsvest er også noe gode skippere har. Nok en gang: Ruffwear. Det lyser kvalitet på lang avstand.

Nå har juli begynt - så nå er endelig sommeren her!
Jeg og Enya ønsker alle en finfin sommer :)

Veronica likes this.

2010-06-01T00:52:00.000+02:00

Sol og over 20 grader. Ja takk.

I dag har vi først trent lydighet, og tro det eller ei, men vi begynner å få en veldig bra fri ved fot. Hun holder kontakt, posisjon, har rette holdter (også på vendinger på stedet), og fin flyt. Jeg må bli flinkere til å strekke den variable belønningen min så vi kan gå lengre om gangen. Hun tåler det fint nå (skriver opp dette bak øret). Bjeffingen tenker jeg stort sett ikke på lenger. Jeg trodde aldri jeg kom til å bli kvitt dette med lyden. Når man har fått et titalls råd fra "proffer" om hva man skal gjøre, og ingen ting funker, begynner man å miste troen og lysten. Men; for her er det et stort men. Jeg leste et sitat på canis en gang som sier: "Jeg kan trene hunden min til alt den er fysisk og psykisk i stand til å gjøre." Denne er god når problemene er store og løsningene virker fjerne. Noen ganger må man slutte å bry seg om, og høre på alle andre - og stole på seg selv. Takket være dette har vi den gode foten vi har i dag.

Enya vil ikke svømme. Hun kan gå ut til vannet når henne til brystet, og i værste fall ta et par svømmetak hvis hun får tak i en pinne. Noe mer enn det er uaktuelt. Jeg vil så gjerne få henne til svømme. Dette hadde vært helt perfekt for å bygge muskler, og få trent fysisk på en annen måte enn med løping og gåing. Dette må jeg få gjort noe med i løpet av sommeren.

Agility har vist seg å være en av hennes sterke sider (om ikke den aller stekeste). Lange lyse sommerkvelder gjør at vi trente agility til klokken var kvart på tolv i kveld. Charlotte kommer også til å gi meg deng om ikke jeg satser med Enya i agility. Hun er visstnok den fødte agilityhund (?). Jeg fikk en innføring i Greg Derret sitt handlingsystem, noe som overraskende nok fungerer mye bedre enn "HOPP HOPP HER GJENNOM MØNE LIIIIIGG HER HER HER HOPP VENT" Ja, du skjønner tegninga. Det skal sies at hun er veldig flink. Så vi får vel begynne med dette (også) da. Var det ambisjonene du lurte på? Vi skal bli champions selvsagt.

I går var vi og gikk spor. Til tross for varmen gikk Enya 4 fine spor på kanskje rundt 1 km til sammen. Jeg prøver å hjernevaske henne litt på sporkjernen, men dette har sine problemer. Enya vil nemlig at det skal gå i hundreogti, helst skal mamma jogge etter helt i enden av linen, ellers gidder hun ikke.

Somlespor er for pyser. Hilsen Enya.

Å tenke i (på) andre baner

2010-05-29T17:14:00.000+02:00

Enya ble kjøpt med tanke på LP, og målet er fortsatt å nå høyt innen denne grenen. I et drøyt år har vi holdt på med andre hundesporter i tillegg til LP, og jeg ser jo at det er mye gøy man kan finne på. At det ikke er LP er ikke synonymt med at det er teit eller kjedelig (okei, jeg har aldri tenkt så barnslig, men litt i den duren til tider kanskje). I det siste har jeg spesielt fått øynene opp på IPO, og da varmer det selvsagt også rundt hjertet når man leser artikler om at de som hevder seg langt over alle andre i verdensklassen i IPO trener kun ved bruk av PF/NS. IPO-folket har innsett fakta, nå kommer snart fuglehundfolket luskende etter med halen mellom beina. Du sitter sikkert og finser nå samtidig som du ser for deg min Border Collie med gummikjeve fronte bolere (ingen fordommer jeg, altså) på over 100 kg i IPO. Nei, det blir nok ikke IPO med Enya. Derfor tenker jeg litt på å (mamma og pappa: avslutt lesingen her) skaffe meg en hund til. Jeg vet ikke hva slags hund det blir ennå, eller når. For øyeblikket tror jeg ikke det blir en Border Collie til. For all del, jeg elsker rasen for sin abeidsglede og iver, men den har også noen svakheter jeg ikke er så glad i. Jeg har hengt en del inne på genetica.se (nørd!) for å se litt på MHen til forskjellige raser. Sånn det ser ut nå er Malinoisen og Korthåret Hollandsk Gjeterhund de som er mest aktuelle. Den nye hunden blir en hund til IPO, bruks og LP primært. Kanskje noe Agility også. Om alt går etter planen begynner jeg med studier (min. 3 år) til høsten. Jeg må se ann hvordan hverdagen blir som student, også ta valpeplaner derfra. For alt jeg vet kan det godt gå 3 år før det kommer en ny hund i hus, det som er viktigst er at jeg vet at jeg har mulighet til å følge opp 2 hunder 110%, og da som to hunder. Ikke bare en hund, og en til. To individer. Jeg ser i dag at to hunder hadde vært midt i blinken, da jeg har en tendens til å kjøre Enya alt for hardt for trening/hun tåler for lite. Tro det eller ei, men for min del har Borderen et litt lavt aktivitetsnivå (hvertfall når det gjelder Enya). Planen er å trappe opp det fysiske en del, og kjøre mye fysisk hardt med variasjon (trekking, sykling, rundering, svømming osv) i håp om at hun får bedre utholdenhet på det mentale plan.

Video killed the radiostar

2010-05-25T15:38:00.000+02:00

NRK Hordaland ropte "Hallo?" i resepsjonen og før jeg fikk tenkt meg om gikk jeg ut for å si hei tilbake. Det endte med intervju på lufta. Haha.

Synes jeg klarte meg sånn tålelig greit, bortsett fra "Ja... de er fine hunder." Hva hadde det med saken å gjøre liksom.

Det hele finner du her sånn ca 3/4 ut i sendingen.

Treinig

2010-05-06T23:46:00.000+02:00

Kort og godt så begynner vi å få en forståelse for midten av ruta, kontinuerlig belønning på avstanden fungerer veldig bra og metallapporten går langt fra dårlig.
Vi har jobbet mye med stå og sitt fra dekk på avstanden, og det ser ut til at det begynner å sitte. Hun skiller veldig fint på kommandoene, og jeg kan fint legge inn en stå i ti sitter på ca 2 meters avstand. Problemet mitt har alltid vært å få henne opp fra dekk, aldri ned i dekk. Det er derfor jeg har lagt fokuset som jeg har gjort nå. Dessuten må vi jobbe mer med frysing av poter på dekk fra stå, men dette blir en gang i fremtiden.

På siden av dette jobber vi med å stå på "hendene" (Tennissokken altså, ikke meg). Planen her er å shape bakbeina opp på en bok (baklengs), også bygge opp med flere bøker oppover veggen, for så å fade de. Vi blir ikke ferdig i morgen, men det er et tøft triks når vi blir det :)

Metallapport

2010-05-01T19:33:00.000+02:00

For første gang på ca et år møtte Enya sin gode venn metallapporten igjen. I dag morges begynte jeg å shape opptak, hvor det ble en lang parkering på "ok, jeg kan ta nesetarget på den". Vi var nettopp ute en tur for å trene siste økt i dag, og på en dag har det blitt full fart, fast grep og klokkerent opptak. Hun har de siste dagene også begynt å ta treapporten rent (endelig!). Jeg tror det var godt for både kropp og sjel å få trene litt nye momenter :)

Sånn på siden av lp-treningen er prosjektet å shape Enya til å gå på frambeina. Takk til Kine og Frost for spenstig utfordring ;)

Enyas mai-anbefalinger

2010-05-01T18:37:00.002+02:00

Våren er her for fullt, og det betyr uteaktiviteter. Enya har oppgradert garderoben sin, og anbefaler på det sterkeste følgende.

Ruffwear's Palisades Pack
Dette er en god kløv i to deler: lommer og sele. Selen har mange justeringsmuligheter for optimal passform, solid feste til kobbel, håndtak for å hjelpe hunden i vanskelig terreng, polstringer for å unngå gnagsår og refleksdetaljer. Lommene spennes lett av og på med fire spenner, har vanntett glidelås, innsnevringsmuligheter, camelbacks på hver side, romslige lommer og refleksdetaljer. Her er Egil og Enya på testtur. Enya hilser og sier tusen takk til "bestemor" for fin 2-årsgave :)

Klar for testtur! Det var ikke noe problem å ha på kløven. En todelt tilvenning med først selen, også sekkene.

Dette var slitsomt! Selv med helt tomme sekker.

Her stoppet vi for å drikke og bade litt underveis.

Nylabone
Enya er ingen "tyggehund", men dette falt virkelig i smak! Konseptet er evigvarende plastbein med lukt og smak. Det ser ut som "billigdritt", men dette er desidert den nye favoritten her i huset.

Truse
Skal man først ha truse på, kan den jo like gjerne være litt søt. Fra Hööks.

Retrieverkobbel
Trixie er så vidt jeg vet om de eneste som har retrieverkobbel med stopper på begge sider. Det er altså superpraktisk på stevner og treninger fordi det fort gjort å ta av og på, samtidig som det ikke struper da du stiller inn stopperen etter halsomkretsen på hunden din.

Variabel forsterkning = død?

2010-04-22T17:39:00.001+02:00

Nei, ikke oppmerksomhetssøkende atferd.

Avstandskommando er noe jeg ser mange sliter med på stevne, inkludert meg selv. I ca to år har jeg revet meg selv i håret, og ikke forstått hvorfor atferden ble dårligere og dårligere. Jeg hadde gjort alt etter boka; etablert kommandoer, flyttet meg gradvis fra hunden osv. Når atferden "satt" satte jeg den på varierende forsterkningsskjema og tenkte: "Nå blir det bra!". Også gikk det motsatt vei. Etter mye tenking på dette gikk jeg noen skritt tilbake i treningen og satte hunden tilbake på kontinuerlig forsterkningsskjema (for et drøyt halvår siden), og så en stor bedring. For et par stevner siden fikk vi jo til og med 10 på øvelsen!
I går satt jeg og leste i "Ikke skyt hunden" av Karen Pryor da det gikk opp et lys for meg. I boken står det:
"Det eneste tilfellet der man ikke skal gå over til variabel forsterkning etter innlæringsfasen er når atferden innvolverer en eller annen form for problemløsning eller test.(...) I diskriminasjonstester (...) må også individets atferd forsterkes for hver riktige respons slik at man er sikret stadig informasjon om hva oppgaven går ut på."
Hvorfor har ingen fortalt meg dette før? Det er få ting som er artigere enn å få "vitenskapelig bekreftet" sine teorier :)

Så, folkens! Kom dere ut og tren avstandskommandering med lommer fulle av pølsebiter.
Enya begynner å få herlig fotarbeid på avstanden. Skal få tatt video av det så dere får se.

Momenttrening mot klasse 3!

2010-04-21T12:46:00.000+02:00

Nå som vi har bestemt oss for å starte i klasse 3 neste gang, har vi begynt å jobbe med momenter vi møter på i klassen. Det er et ganske stort skille mellom klasse 2 og 3, så jeg har her muligheten til å lære inn mye nytt på nye måter. Jeg har begynt i det bitte små, og vi jobber med posisjonsendringer på stedet. Jeg har fått en veldig fin sitt fra stå med 100% låste bakbein ca 80-90% av gangene. På stå fra dekk kan jeg kommandere på 4-5 meters avstand, og alle fire beina forholder seg fryste. Grundig arbeid lønner seg! For å opprettholde en god avstand må jeg ha kontinuerlig belønning (se forøvig "Ikke skyt hunden!" s. 42), og takk og lov for MannersMinderen min når vi skal begynne å jobbe på lang avstand.
Ruta har vi jobbet med siden Enya var liten, riktignok bare "på gøy" sånn når vi følte for det, men føler likevel dette har gitt oss en diskriminasjonsfordel mtp. ruta og frem til kjegle. Musematten bruker vi fortsatt, da hun har hatt en tendens til å trekke mot høyre i ruta. Denne skal snart klippes mindre og mindre, jeg må bare finne ut at Enya har en forståelse for midten først.
Fri ved foten vår merker jeg blir bedre og bedre jo eldre Enya blir. Jeg kan nå gå mye lengre uten belønning enn hva jeg kunne før (opptil 2-3 ganger så langt). Jeg kan gå rette strekker med ett tempo i ca 100 meter med full fokus uten lyd. Dette kunne jeg bare drømme om for et år siden. Jeg passer likevel på å variere belønningen min veldig, og prøver å unngå i aller høyeste grad å "krysse grensa".
Innkallingen har jeg så vidt begynt å baklengskjede, og det virker som om det skal gå greit.
Neseprøvene tror jeg skal gå bra så fort jeg får dyret til å skjønne at man skal stoppe før neseprøvene, ikke i dem. Hun søker bra, smaker ikke og tygger minimalt (tror jeg har sett noe). Jeg må slutte å belønne opptak, så hun faktisk kommer inn på plass for avelvering. Lurer på om jeg skal trene dette som eget moment før jeg setter det sammen?
Tro det eller ei, men vi jobber med helhet også: å få bikkjeskinnet til å holde kjeft mellom øvelsene. Calm submissive Enya, fikk du med deg det? ;)

PuppyEnya med happyfacen sin :)

Les!

2010-04-19T13:24:00.000+02:00

Hundesport er endelig her igjen. I denne utgaven har Gry Løberg skrevet to meget gode artikler: "Hvordan finne et godt hundekurs eller god hundetrener" og "Treningsmetoder og hundevelferd". Gry innehar meget solid teoretisk og praktisk kunnskap innen hund, treningsmetoder og atferd, og har lang erfaring med problematferd hos hund.

Jeg (og Enya) oppfordrer alle til å lese disse artiklene, og å følge rådene som blir gitt i dem.

Klassevinner NKK Hordaland 2010

2010-04-17T16:45:00.000+02:00

Stevnet skulle være ute. Ja, ute, i Bergen, i april. Vi ankom en time før vi skulle i ringen, og tenkte at: "Nå har vi jo bra med tid til å varme opp og alt!". Så tuslet vi rundt ute, men noen lydighetsring var ikke å finne. Så kom det en mann (som sikkert synes jeg så litt lost ut), og lurte på om vi lette etter LP-ringen. Han sa han trodde det var flyttet inn. Så da gikk vi inn for å spørre, men nei, lydigheten skulle være ute. "Eeh, ved noen tennisbaner og litt forbi ved en annen bane eller noe." Okei, ut igjen. Gå gå gå. Ingen ring. Inn igjen. Lydigheten var flyttet inn. Inn i hallen med hund og bur og bag og meg. Når vi hadde slept og kravlet oss hele veien bort til ring 15, innerst i hallen, forbi Cockere med PetFlex på øra, Beardiser med pudder på tæra og strup og "NEI!" og "SITT!", innså jeg at det fantes ingen mulighet overhode til å varme opp inne i hallen. På grunn av antallet mennesker, kg pels, bur, spray, kammer og renneløkker som jevnt skulle fordeles utover x antall kvadratmeter. 20 minutter til klassen vår skulle i ringen, og jeg bestemte meg for å gå ut for å varme opp. Så da var det å slite seg gjennom kaoset nok en gang, for skarve 10 minutters oppvarming blandt røykere og ferdigdømte hunder. Superopvarming! Så var det igjennom kaoset for tredje gang, og inn i ringen.
Så, NKK: Tusen takk for god skilting, god informasjon og god plass.
Uansett, vi gikk inn i ringen med håp om lykke, og jaggu ble det ikke nok et opprykk, gullmerke og klassevinner LP2 NKK Hordaland 2010. Heia Ennisbennisfrennistennissokk!

Det e løye å sogla

2010-04-10T01:05:00.000+02:00

Takk Jacqueline for overskrift. Jeg fant ikke på no sjæl.

Her gåre mot lysere tider, og det er helt ubeskrivelig fantastisk. Agilitytreningen har tatt seg opp for fullt etter at gradestokken har krøpet over 10 nesten hver dag. Enya er helt sykt god, og jeg stemmer fortsatt for at vi skal gå konkurranse. Jeg og Ennis, Lone og Egil, Jacq og Fly, og Kine og Frost. Foreløpig er det bare jeg og Enya som har lyst. Og Egil litt, men han er ikke helt sikker ennå.
Jeg bestilte for noen dager siden Palisades Pack, kløven fra Ruffwear (tusen takk mamma! :) ). Enya gleder seg veldig til den kommer, hun har sagt hun skal ha Frost og Egil oppi der.

Holder for tiden på med opptaket til instruktørutdannigen, etter å ha gått 7 moduler på Fjellangers hundeeierskole. Har igjen en del småting som må på plass før opptaket begynner på mandag, samtidig som jeg så vidt kjenner litt på nervene. Så om en uke er opptaket ferdig, og hører du ikke noe, trenger du ikke spørre :) Går det bra, får du det sikkert med deg.

Helgen begynner i morgen tidlig, og selvom jeg egentlig har veldig mye å gjøre står både spor, agility og lydighetstrening på planen. Det er også mulig at vi skal gå stevne 17./18. april, men det står og faller på noen ting som må avklares først. Blir det stevne, får du sikkert høre om det også :)

Blodsportrening

2010-04-02T19:15:00.003+02:00

Endelig er snøen mer eller mindre helt borte her i Bergen, og det betyr oppstart av sportrening for fullt. Vi tenkte vi skulle prøve noe helt nytt i år: blodspor. Ingen av oss har noe erfaring med dette fra før, så her gikk det utelukkende på hell og lykke. Første tanke var: hunden må koble blod med belønning. Derfor la vi opp et lite spor tett i tett med blod med belønning i enden. Jeg viste hunden sporet og gav sporkommando samtidig, og jaguu trur du ikke bikkjeskinnet slo på nesa. Tre-fire repetisjoner med dette, og dyret var klar for langspor. Vi la opp flere spor, med minkende intensitet i blodet. Sporene var 80-100 meter lange, og vi varierte hvor vi gikk inn i sporet. Til slutt gikk dyret spor hvor det var 5-10 cm mellom bloddryppene, og med vinkel. Halvannen time med dette, også bar det avgårde til lydighetstrening i ridehallen. Man har da ikke Border Collie for ingenting!

Superdoopertrooperbelønning til slutten av sporet må man ha. Våtfor er fint fordi det også kan deles opp og legges i sporet som variabel belønning i tillegg til jackpoten på slutten.

Man trenger selvsagt blod for å blodspor. Femmåtjue kroner på Lagunen.

Blodet fylles på halvlitersflaske og i korken slår man hull med spiker og hammer.

Belønning i enden. Våtfor med blod på.

Enya er i slaget, og mamma holder følge så langt hun kan.

Å gå i vinkel er ikke noe problem. Her gjelder det holde tunga rett i munnen og unngå å forsterke snarveier.

Også må man ha noen å sove oppå når man kommer hjem fra trening. Tante-Lone passer bra til dette mener Enya.

Dog-friendly dog training

2010-03-21T23:46:00.000+01:00

Lyd til fortvilelse

2010-03-03T11:36:00.001+01:00

Lyd hos hunder er naturlig, men kanskje ikke alltid like ønskelig. Hvertfall ikke i LP-ringen.

De som kjenner Enya og meg, vet at vi har slitt med lyd siden dagen hun tok sitt første skritt i fri ved fot. Vår fri ved fot ble trent inn hjemme på stuegulvet, og mitt uerfarne sinn tenkte "Ha, det trener vi bort på en halvtime ved en senere anledning." Der har jeg svelget mer enn en kamel. Har man først fått lyd, så har man lyd.

Etterhvert fikk jeg beskjed om at dette måtte bort, om jeg hadde planer om å entre konkurranseringen, med påfølgende råd om å si "nei", "hysj" og å klemme rundt snuta når lyden kom. Sammen med rolige belønninger, gav dette noe reduksjon i bjeffingen, men jeg var aldri komfortabel med metodene som ble foreslått, og gikk derfor aldri helt inn for å bruke noen av de. Jeg fikk her virkelig oppleve at "alle i nabolaget" har gode løsninger på problemer med hunden din.

Jeg begynte som kjent på Fjellanger som praktikant i august 2009, og her fikk jeg en dypere forståelse for læringspsykologi. Jeg fant fort ut at måten jeg måtte løse lydproblemet mitt på, var å fjerne noe hun synes var gøy/noe hun ville ha. Fordi jeg hadde levd med lyden i over et år, visste jeg nøyaktig hvor og når den kom, og hva som utløste det. For det første har Enya en så høy forventning om belønning når vi går fri ved fot. Derfor måtte jeg tone ned litt på belønningen, og kun bruke mat som forsterker. All form for lek var forbudt da hun har en tendens til å ta av fra 0 til 100 på 0,1 sekund så fort jeg sier noe som kan gi en antydning om at det kanskje skjer noe med fart og spenning i! Det var altså litt om hvordan jeg skal belønne ønsket atferd (stillhet i posisjon med kontakt).

Men hva gjør jeg når bjeffingen først oppstår? Fordi denne atferden er så selvforsterkende, vil den ikke dø ut ved hjelp av ekstinksjon (tro meg, jeg "prøvde" jo dette i over et år). Atferden måtte derfor utsettes for straff, og jeg snakker her selvsagt om den negative typen.
Å gå fri ved fot er nøkkelen til å oppnå belønning i denne settingen, og jeg måtte derfor ikke la henne få muligheten til å gå fri ved fot når bjeffingen kom.
Dette var forsåvidt greit, men hvordan løse det i praksis? I begynnelsen fikk jeg hjelp av gode treningsvenner til å holde båndet. Så fort lyden kom, ble hun "tauet" vekk fra min venstre side. Jeg begynte med å gå korte avstander (1 meter) og belønne stillhet etter gitte avstander. Når jeg gikk over til å trene dette selv, passet jeg på å gå nære vegger, så så fort lyden kom, kunne jeg ta et skritt tilbake og stelle meg inntil veggen med min venstre side. Trente jeg uten vegg i nærheten, satte jeg meg ned på huk (for man kan jo ikke sitte i utgangsttiling når mamma blir gal og setter seg på bakken). Ved å være konsekvent på dette, fikk jeg raskt se gode resultater. Jeg kan nå gå lange strekninger uten noe lyd, og stevnet vi gikk 13.02 på Askøy, var det første stevnet hvor jeg gikk inn i ringen og følte meg trygg på å ikke få lyd under fri ved fot.

Foredrag om problematferd med Magne Gjertsen

2010-02-27T14:49:00.000+01:00

Jeg var sikker på at Magne skulle komme drassende inn med en Gordon Setter henge dinglende i helstrup slengt over ryggen, legge den på rygg i bakken og bite den i ballene for å etablere lederskapet.
Men, du skuffet meg Magne.

I begynnelsen nevnte han både arv, helse og sosialisering, og jeg trodde jeg hadde kjørt bomtur. Så var det pause - og startsignal.

En av problemene han tok for seg var læring ved aggresjon mot mennesker. Om hunden bruker aggresjon, og eier trekker seg i situasjonen, vil hunden lære at aggresjon virker, og den vil mest sannsynelig bruke dette i en annen anledning. Også aggresjon mot barn ble nevnt, og her var forklaringen at hunden ikke aksepterte det at barnet prøvde å dominere hunden fordi barna var så små.

Og for å dominere hunden kunne man sette strupelenke. Dette er visst et verktøy som overfører dominans slik at du får en naturlig passiv underkastelse. Dette fordi å vise lydighet mot noen er det samme som å underkaste seg den som lager regler og grenser.
Katter er dyr uten noen form for rang og dominans (Behaviour Problems in Small Animals, Jon Bowen and Sarah Heat, 2005), og ifølge Magne Gjertsen vil derfor ikke strupelenke ha noen effekt på disse. Sett strupelenke på katten og "overfør dominans" via den hver gang katten går på bordet. Katten vil slutte å gå på bordet, og teorien til Magne faller i grus.

Under seminaret nevnte han ikke læringsteori med et eneste ord. Et foredrag om problematferd - og ikke et ord læringsteori!
Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd han hadde holdt på med hund i et snaut halvår.

Han skulle vise hvordan man brukte strupelenken i praksis ved å forklare innlæring av å legge seg på plassen sin. Og gjett hva, du skal få hele oppskriften av meg:
1: Ha hunden i bånd og si til den "Nå skal vi gå og legge oss" også går du bort på teppet med hunden og legger den der. Så reiser sikkert hunden seg og da gjør du det en gang til. Også kanskje du må gjøre dette 30 ganger.
2: Hvis hunden ikke gidder å legge seg nå når du sier kommandoen, ta på strupelenke og "overfør litt dominans" så den skjønner at du mener alvor.

Så man kan si Magne levde opp mot forventningene mot slutten. Til min store forbauselse nevnte han også godbiter. Disse kunne brukes som tilleggsbelønning etter atferd var lært og lederskap etablert.

Jeg må si jeg fant underholdning i foredraget, til tross for at årsakene han nevnte var tynne, og tiltakene få (ett; strupelenke). Ingen konkrete forslag på løsninger på konkrete problemer, og de få spørsmålene han fikk, rodde han seg unna.
"Hva gjør man hvis hunden nekter å underkaste seg til tross for strupelenken?"
"Jeg har møtt svært få hunder hvor dette er tema, men jeg har møtt noen"

Takk til Magne.

Værmelding

2010-02-23T12:12:00.000+01:00

"Du skal ha med deg ski til Bergen, ja. HAHAHA! Du kanke ha med deg ski til Bergen vettu. Da må det bli vannski i så fall da. HAHAHA!"

Også tok ikke Veronica med seg ski til Bergen.

Jeg melder i dag om 2 minusgrader, blå himmel og skiføre finere enn du kan drømme om. Bildet er tatt i morges på trappa utenfor døra mi.

Gjør det da vel. Gjør det!

2010-02-19T23:44:00.000+01:00

Greit.

Tidligere har jeg fått påpakk for å skrive om ting jeg ikke har peiling på. For å sette det litt på spissen, har jeg ikke rett til å uttale meg om bruk av ubehag i trening av hund fordi jeg aldri har brukt det selv (og hatt en mening bak det). Akkurat som at alle de som aldri har drept ikke har noen rett til å uttale seg om mord er greit eller ikke greit. Derfor har jeg meldt meg på seminar om problematferd hos Aktiv Hund med Magne Gjertsen. Jeg gleder meg selvsagt som en unge på julaften, og har bestemt meg for å gå dit med et åpent sinn. Jeg er sikker på at alle har noe å lære av hverandre, og jeg ser frem til å få ting sett på "fra den andre siden". Selvom jeg og Magne i bunn og grunn stort sett er uenig i alt om hund bortsett fra at de har fire bein og hale, kan jeg sikert dra noe nytte ut av seminaret. Jeg har betalt 390 kroner for tre timer, så når jeg tenker meg om bør seminaret være grådig bra. Jeg lover å notere flittig, og å dele det hele med dere!

Sånn ellers

2010-02-18T18:02:00.000+01:00

Egil er blid og fornøyd...

...fordi han får koz.

Lone har lovet at hun skal øve på å rygge.

Enya og Fly er fortsatt BFF.

Enya er ikke så veldig begeistret for guttebesøk i senga...

...så han ble forvist til pulten.

Nå, noen bilder fra settet:

Enya leker i pausen

Er man moviestar, så er man moviestar.

Enya anbefaler

2010-02-18T17:55:00.000+01:00

Enya mener okse, gris og lam er for pingler. Hun har kjøpt seg kenguru som tyggebein, og anbefaler at alle andre firbeinte inntar posisjon foran tven klokken 21 i kveld og stirrer mor og far i senk med sine bedrårende puppyeyes, helt til de stikker innom her og kjøper et lass med kenguru.

Film av LP2 på Askøy 13.02 2010

2010-02-17T08:47:00.000+01:00

Veronica og Enya from Vigdis Johannessen on Vimeo.

Fremovertanker

2010-02-14T18:53:00.000+01:00

I går gikk Enya og jeg stevne. Med 170 poeng og 4,5 poeng unna å vinne klassen, kom all treningslyst og motivasjon tilbake. Jeg meldte oss på stevne i sta, 17. og 18. april. Det blir klasse 2 en gang til, men bare for å få fatt i gullmerket. Tanken var egentlig å starte i klasse 3, men ting blir ikke alltid som man har planlagt. Blandt annet var jeg for fem minutter sikker på at jeg var på god vei til å frishape Enya til å rulle rundt - men den gang ei. Det viste seg at jeg hadde shapet henne til å ligge nesten på rygg, med nesetarget på sengebeinet mitt. Jeg prøvde å få henne til å ligge midt på gulvet, men "Hallo! Man kan jo ikke ta nesetarget på senga mens man ligger på ryggen hvis man ligger halvannen meter unna senga!"
Men det blir klasse 3 i løpet av året, det kan jeg garantere. Da slipper vi hvertfall denne evige dekk under marsj (det er bare sitt under marsj, neseprøver og rutesending liksom...).
Dessuten ser jeg veldig frem til snøen smelter, da blir det blodsportrening for fullt! Hvis vi jobber hardt og iherdig, kanskje vi kan bli konkurranseklare i løpet av sommeren? Det hadde vært supergøy. Bare det å få prøve seg i en gren med en utradisjonell rase (i den grenen) hadde vært knallgøy.

Vi var 4,5 poeng unna seier i klassen. God dammit. Fire og et halvt pittelite poeng. Hadde bikkja lagt seg på dekk, hadde det vært i boks! Men vi er fornøyde sånn all over. Det bør vi være, med tanke på at det er den beste klasse 2 vi har gått noen gang. De som kjenner oss, vet at vi har slitt voldsomt med lyd på fri ved fot. I går kom ikke lyden før hopp over hinder. I går fikk vi bevis på at det lønner seg å trene konsekvent og målrettet! Vi har gått masse fri ved fot med rolige belønninger på trening. Jeg har alltid gått ved en vegg, og så fort det kommer en lyd fra Enya, har jeg stilt med inntil den med min venstre side. Da mister hun muligheten til å oppnå belønning, og dette skjønte hun fort. Jeg kan nå kjøre lange, fine fri ved fot på trening, og i går funket det bedre enn på lenge. På trening skiller hun også mellom dekk og stå under marsj, og det var en hårsbredd om å gjøre i går. Irriterende, men sikkert fortjent. Nå er motivasjonen tilbake på topp, og jeg vet nøyaktig hva jeg har å trene på! Tusen takk til Vigdis som "tvang" meg til å melde meg på :)

LP2 på Askøy i dag

2010-02-13T19:23:00.000+01:00

Lydighetsstevne v/Norsk Retrieverklubb avd. Bergen og Omegn 13.02 2010
Dommer: Ann Christin Sjøtun
Sted: Askøy Forum på Ravnanger

Øvelse	Karakter	Koeffisient	Poeng
Fellesdekk 3 min. med skjult fører	10	3	30
Fri ved foten	9	3	27
Dekk under marsj	0	1	0
Innkalling fra sitt, med stå	8	3	24
Stå under marsj	9	2	18
Apportering	8	2	16
Fritt hopp over hinder, med sitt	9	2	18
Fremadsending med stå, og på plass	8	1	8
Kontroll over hunden på avstand	10	2	20
Helhetsinntrykk	9	1	9
Sum:			170

1. premie og nr. 3 i klassen samt OPPRYKK!

Hun lå kjempebra på fellesdekken, med rumpa rett og hodet ned mellom forlabbene! Akkurat det vi har trent på!
9 på fri ved fot er jeg kjempefornøyd med. Hun gikk bra, men litt slurv hvor hodet faller ut og avstanden mellom oss er noe variert.
På dekk under marsj var hun på god vei ned i dekk, men så var det noe som sa henne at hun skulle stå. Så da sto hun som en prest, og nullet med glans.
Innkallingen la hun seg på når jeg var på vei fra henne. Jeg tolker det som at hun er klar for 3'ern :) Med sitten hadde vi hatt 10.
Stå, 9, aner ikke.
Apportering: "Hun gjør det hun skal, men det er liksom ikke veldig elegant."
Hopp over hinder med sitt og bjeffing. Ellers hadde vi hatt 10.
Fremadsending går litt over stokk og stein, med en fart som er sånn passe, og bein som ikke kan stå stille.
Resten taler for seg :)
Konklusjon: Trening hjelper, man må bare huske å trene på alt. Når jeg tenker meg om er jeg egentlig dritfornøyd! :)

Latskapsaktivisering av hund

2010-01-31T13:59:00.001+01:00

De som kjenner meg, vet at jeg ikke er tilhenger av matskål. Jeg mener matskål er sløsing av ressurser som kan brukes for å få hunden sliten. Når man forer på alternative måter, er det viktig å fylle lekene med ting som alltid er så nære et fullfor du kommer, for et sunt og balansert kosthold.

Kong med fyll - Original Kong fås kjøpt i de fleste dyrebutikker i forskjellige størrelser fra small til XXL. Dette er svært slitesterke leker som tåler de fleste kjever. Helt supre å fylle med våtfor, pølsebiter, vaffler, leverpostei, tubeost, Vom og Hundemat eller andre ting hunden elsker. For å øke vanskelighetsgraden kan litt tørrfor blandes ut med stuffingen, og eventuelt fryses.
Enyas favoritt er Vom og Hundemat nr. 25 med Hill's Tunfisk og Ris blandet i som fryses.

Teppesøk - Strø godbiter utover gulvet så de dekker omtrent arealet av pleddet du skal bruke. Legg pleddet over og la hunden finne godbitene. For å avansere kan man legge pleddet på gulvet først, strø godbiter på halve pleddet, og brette den andre halvparten over.

Husransakelse - Be hunden ligge og bli, ev. putt den inn på et annet rom. Legg godbiter rundt om i huset: under sofaen, bak gardinene, mellom vedkubbene, mellom avisene, i dørkarmer, hjørner, oppå stoler osv. La hunden jobbe selvstendig. Dette er en fin måte å la hunden få middagen sin på. Det gjør maten mer spennende, og hunden sliten.

Knaskesokk - Ta en singel, gammel sokk og fyll med godis. Forbeholdt mindre hunder, og pass på så ikke hunden svelger sokken.

Mat i skål - Legg noen godbiter på gulvet, og sett matskåla over oppned.

Mattur - Gå en tur, kast godbitene utover i et skogholdt eller på en plen. Gjør gjerne dette mot slutten av turen, da søket vil roe ned hunden.

Kålerabi - Kjøp et helt kålerabihode, borr noen store hull i det og fyll med godis. Kan også fryses for å avansere.

Tomflaske - Fyll en tomflaske med godis.

Frolic - Knyt Frolic fast i forskjellige høyder på gjerdet/veggen og la hunden hoppe opp for å få tak i de.

Tomme doruller - Tomme doruller kan brukes til så mangt. Fyll med snadder og tape igjen.

Bruk foret som godis - Ta med hundens mat på tur og bruk dette som belønning på innkalling, kontakt, passering osv. For noen hunder er dette for kjedelig, og det kan da blandes ut med andre godis som pølsebiter, tunfisk, vaffler, fiskeboller el.

Fra jeg sluttet å fore i matskål (ferdig på valpefor), har hunden min gradvis begynt å jobbe for alle typer mat. Når det er mye forstyrrelser, trenger jeg noe som er ekstra godt, som f.eks. pølse eller kylling. Hun jobber per i dag veldig godt for tørrfor både ved passering og innkalling på tur og også nyinnlæring av øvelser så lenge vi er på et kjent sted med lite forstyrrelser.
Jeg hører ofte at "hunden min liker ikke det". Det hender nok at det er ting hunder ikke liker, men majoriteten av gangene tror jeg det skyldes gratis utdeling av uanstendige mendger fôr og/eller overvektige, matleie hunder.

Lys, lyd, kamera, værsågod.

2010-01-28T00:01:00.000+01:00

Værsågod, Enya.
Som de fleste har fått med seg, har Enya fått en rolle i en film. Vi snakker ikke Ringenes Herre 4, men det er helt streit. Både Enya og jeg trives godt med å gjøre noe nytt, samtidig som det er gøy. Bare sånn for å oppklare noen av de vanligste spørsmålene jeg har fått med en gang:
- Har dere sånn stol med navnet deres på? Nei.
- Er Enya flink? Tja, hun gjør stort sett det hun skal. Noe blir litt komsi komsa, men det er utrolig hva man får til med litt kreativitet (les: dyktige folk).
- Hva gjør dere da? Vanlig dag: Kommer på sett, plan over hvordan dagen blir (erfaring sier at denne planen så absolutt er med forbehold om endringer), vente, spille inn scene (ja, det er nå de sier sånn "Lys, lyd, kamera" og smeller med en sånn svart og hvit ting som det står info på. Denne er forresten Enya livredd), vente, vente, spise, vente, spille inn ny scene, vente, spise, prøve, prate, vente, ny scene, ferdig. Sånn cirka.
- Hva handler den om? Det kan jeg selvsagt ikke si, men jeg kan si så mye som at det er med en hund i den :)
- Synes de andre Enya er flink? Selvsagt. Alle vil adoptere henne.
- Den filmen, er det liksom sånn årntli'? Ja, det er sånn årntli'.

Enya synes det er litt slitsomt å være skuespiller på heltid. Ganske krevende å gå fra å være kosebamse og treningsnarkoman, til heltids skuespiller. Hun skjønner forøvrig heller ikke hvordan disse kjendisene i Hollwood holder BMIen på under 15,5. Selv har hun gått opp 2 kg på en halv uke. Hun skal forøvrig gi ut bok: "Bitch & Moviestar - How to live the life" så du kan lese om alle utfordringene hun møter på i hverdagen som skuespiller der.

Jeg lover å få tatt noen bilder underveis jeg kan legge ut. Etterhvert :)

Er dette ok?

2010-01-25T23:43:00.000+01:00

Hundehviskeren og andre hvisketiskere

2010-01-23T00:04:00.003+01:00

I den nye dyrevernsloven som tredde i kraft fra 01.01 2010 står det i §6 at alle som har med dyr å gjøre skal ha tiltrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å sikre god dyrevelferd. (Hentet fra mattilsynet.no)

Det er fint at det er kommet ny lov, men uten "håndhevere" som ligger i buskene og titter på kunnskap- og erfaringsformidlere, er det forbrukeren som igjen blir stående med ansvaret. Akkurat som i den gamle loven. Uansett hvor mange facebookgrupper det opprettes om "dyrepoliti" og "ikke vær slem mot bissevovven" så koker det til syvende og sist ned til deg - som hundeeier og forbruker. Hva er greit og hva er ikke greit? Hva ønsker du å putte pengene dine i? Hvem fortjener å overleve?

Så, hva er greit? Er det greit å heise opp hunder til de besvimer på grunn av for lite oksygen til hjernen? Er det greit å påføre hunder store mengder ubehag for å få til å fungere i vårt samfunn (over en en periode hvertfall)? Når det er vi som bestemmer oss for å ta hundene inn i våre liv, er det ikke da også vårt ansvar at den hunden klarer å tilpasse seg vårt samfunn og vår livsstil med færrest mulige påkjenninger? Er det greit å utsette hunder for svært sterke ubehag for å få de til å passe inn i våre liv? Er det ok å forme de til akkurat sånn vi vil ha de, til tross for at det ikke nødvendigvis går hånd i hånd med god dyrevelferd? Og ikke minst; kan alle hunder "kureres"?

Først litt oppvarming med noen tanker om lederskapet. Jeg leste en artikkel i går, om hvordan lederskapet og "førerdominante" hunder blomstret opp, mens kvinnene stadig ble mer selvstendige og likestillingen mellom menn og kvinner ble mer aktuell. Kvinnene brøt med kjettingen til kjøkkenet og moppen, og mennene lenket parallellt hundene i helstrup, studerte ulveflokker i fangenskap og skrev terminologi og forklaringer som renvasket bruken av sterke aversiver i treningen av hund så blekket sprutet.
Se bare i videoen under, hvordan Cesar etablerer lederskapet sitt over en dominant hund. Husk å skru opp lyden, så du får med deg alle kvelelydene!

"Once I see that she was in that zone, I provide this dominant ritual. It might look bad, but dog do practise this ritual of putting each others in the ground to accomplish certain behaviour from the other dog."

Så hunder har begynt å lære hverandre folkeskikk også, nå? Ikke utagering i bånd, ikke spise postmannen, ikke tigge ved bordet. Jeg vil gjerne se den hunden som tar på en hund den nettopp har møtt et struphalsbånd, kutter oksygentilførselen til hjernen, og tvinger hunden ned i bakken. Ja, jeg har sett hunder som har lagt seg på rygg for andre hunder, da gjerne som en slutt på en rekke andre dempende signaler som er gitt i forkant av dette. Du vil aldri se en dominant hund (prioritert tilgang til en ressurs, situasjonsbestemt) gå rundt og tvinger underdanige hunder på rygg for å "vedlikeholde lederskapet sitt", da hvem som er den dominerende dessuten varierer avhengig av bla. ressurs og miljø.
Cesar fremprovserer også i klippet aggresjon hos hunden, noe som er en naturlig refleks av å være livredd. Da er det jo nokså innterressant at dominans finnes nettopp for å redusere graden av aggresjon, ikke fremprovosere.
Og hvis dette lederskapet er så avgjørende, for ikke å snakke om energien din; hvorfor i alle dager helstrup? Hvorfor pigghalsbånd? Hvorfor strømhalsbånd?
Jeg har en oppfordring til alle oppblåste testosteronbomber som må gå løs på hjelpeløse hunder, med alt av det verste av utsyr som er oppfunnet, fordi hundeoppdragelse skal være så "back to nature", sånn som ulvene gjør det: Ta halsbåndene av hundene, og beskyttelsen av dere selv, sloss med nevene dine, Tarzan.

Man kan jo også lure på om det er forsvarlig å utsette mennesker for slike ting som blir vist i videoen. Så fort en hund biter i en hvilken som helst annen setting, er det krise. Da kan den når som helst bite igjen. En gang biter - alltid biter. Og disse hundene bør helst bli tatt av dage før de får nærmet seg barn, de er jo livsfarlige. Men hunder som biter i en setting som dette blir aldri nevnt. Da er det plutselig en del av "rehabiliteringen" og helt i orden. Denne terskelen alle snakker om som flyttes når en hund biter; hvor er den i en case som dette?

Jeg har hørt flere omtale eiere av hunder med atferdsproblemer som "problemeiere", at hundens atferd bunner i hvordan eieren behandler hunden, uansett. Som regel i form av dårlig lederskap, antropomorfisme eller feil energier, og medisinske grunner til spesielle atferder blir aldri nevnt. Jeg finner det svært merkelig at mennesker som kun har praktisk erfaring og/eller liten erfaring/erfaring utelukkende på egen hund vurderer seg selv på linje med folk som er genuint opptatt av dyrevelferd og har fem eller flere års utdannelse innen atferd/velferd/etologi/antrozoologi m.m. i tillegg til flere års praktisk erfaring. Det blir litt som at jeg skal kalle meg psykolog fordi jeg kan snakke med folk. Hvem som helst kan banke en hund til passitivitet. Eller, dette forutsetter selvsagt at de mangler samvittighet eller kunnskap, eller en kombinasjon av dette.

Å "etablere lederskap" og å "banke livskiten ut av hunden" er for enkelte synonymer i praksis. Og det er det som irriterer meg; når man sier at man vil ha en trygg hund, for så å ta den med ut for å gi den deng. Da er det noe som skurrer. Jeg har flere ganger hørt at "du hadde sikkert ikke hatt en god barndom uten trygge rammer og klare grenser". For det første så er det ikke "trygge rammer og klare grenser" man blir selvsikker og trygg av, spør du meg. Jeg har mer tro på oppgaveløsing og mestringsfølelse hos individet, og ikke det at far i huset drar frem belteremmen hver søndag. Og hvem i all verden har sagt at det å være konsekvent, og det å la hunden få vite hva den har lov til/ikke har lov til, ikke kan gå hånd i hånd med bruk av utelukkende positiv forsterkning/negativ straff?

Jeg gjentar utfordringen, Tarzan: sloss med nevene, la i det minste hundene få en fair sjanse.

Mobilbilder

2010-01-21T12:37:00.001+01:00

Selv en Border Collie kan sove :)

Her har jeg okkupert senga til Lone uten lov

Sånn gjør mamma når hun ikke gidder trene meg selv: gjemmer masse godis i alle lekene hun kan finne.

Kveldssol på Stend

Vi var en tur på Finnskogen i jula, og Enya er veldig glad hun ikke er ulv når det 30 blå ute.

Vi har fått vår MannersMinder: avstandsbelønner med fjernkontroll.

På ferie hos bestemor og bestefar

Pjuska

Einstein-kråka

2010-01-17T10:59:00.003+01:00

Pølsedressører er ranere

2010-01-17T00:07:00.002+01:00

Geir R. Nordenstam har skrevet denne artikkelen hvor han blandt annet skriver at "de Nye" er pølsedressører med klikkere som ønsker å ta pengene fra folk med sine nymotens metoder. Og de bruker selvsagt disse metodene fordi de ikke klarer å instruere hundeeiere til å få hunden til å arbeide for fører, og ikke avledere (pølsebiter og leker).
Du bør lese artikkelen selv, den er vanvittig vittig. Han skriver blandt annet at
"Det er nemlig slik at hunder blir avledet når eieren ikke har forutsetninger til å gi go`biter til riktig tidspunkt. Og svært få nybegynnende hundeeiere har denne evnen.
Det er bakgrunnen for at jeg hevder at go`biter straks bør fjernes fra landets nybegynnerkurs!"
Så godbiter er feil å bruke hvis man har dårlig timing, men straff derimot...?

Jo forresten, jeg har jo sjekket litt rundt på dette med priser. To av de største hundeskolene i Bergen er Fjellanger Hundeskole og Aktiv Hund.
Fjellanger Hundeskole, som er en slik hundeskole Nordenstam omtaler som "raner", som baserer all sin trening av hund på utelukkende positive metoder tar 2500,- for et kurs som går over 3 mnd (4 uker + 4 uker fri + 4 uker), totalt 15 timer. Dette gir en timespris på 166,6 kroner.
Aktiv Hund står for en ideologi langt nærmere Nordenstams egen, med både lederskap, grensesetting, styring og kontroll omtalt på sine hjemmesider. Disse tar 3250,- for et helgekurs på totalt 19 timer. Dette gir en timespris 171 kroner.

Enya viser stolt frem sitt resultat av pølsedressur uten lederskap :)

Kompetansekrav og slaraffenlover

2010-01-16T10:46:00.001+01:00

Først vil jeg si tusen takk til Gry Løberg som har skrevet denne fantastiske artikkelen om bruk av ubehag i treningen av problematferd.

Noe som har slått meg i det siste, eller ikke helt i det siste, men i løpet av... tja, de to siste årene kanskje, er at hvem som helst, og da mener jeg hvem som helst, kan starte hundeskole, drive kursing og råde hundeeiere til hvordan de skal trene og behandle sin egen hund. Skriv inn "hund" i søkefeltet på Google, og det tar ikke lang tid før det dukker opp bortimot 20.000 treff. Et flertall av disse er hundeskoler og -kurs som lover deg både lydige og lykkelige hunder. Det høres flott ut når de lover både gull og grønne skoger på halvfancy websider. Sannheten er at templates som overbeviser den gjennomsnittlige hundeeier florerer det av, og en grei tekst skrevet av en halvgrei tekstforfatter koster mindre enn en tur på Rema 1000.
De aller, aller fleste "bruker kun positive innlæringsmetoder", hevder de selv hvertfall. De er også opptatt av å "sette grenser" og å "stille krav etterhvert". Og dette høres jo fornuftig ut? Det er jo sånn det må gjøres. Noen få nevner "lederskapet", "hundens plass i flokken" og "dominans"(-teori mellom hund og menneske). Og dette høres jo heller ikke halvgærent ut, hunder er jo flokkdyr, for det er ulven?
En tekst som:
"Vi bruker kun positive innlæringsmetoder, og vil at det skal stilles krav til hunden når den kan øvelsen for en best mulig progresjon i treningen. Når hunden vet hva vi forventer av den i forskjellige miljøer og situasjoner, vil den bli en tryggere og gladere hund som setter pris på flokken sin."
Kunne vært:
"Vi bruker ros i innlæring, men når hunden har bevist at den kan en øvelse en ett miljø, vil den bli straffet i form av rykking i bånd, øreklyp og å legge den i bakken med tvang, hvis den ikke gjør det den skal i et annet miljø. Hunden skal være redd for å gjøre feil, for feiling fører til å legge hunden på ryggen, klype den, piske den, slå og sparke."
De to tekstene over sier stort sett det samme. Forskjellen er at den første teksten er langt mer svevende, enn tekst nr. 2. Den første teksten er langt mer familievennlig, og det er ikke til å legge skjul på at familier som får den den nye valpen i hus, simpelthen elsker å være hundens flokk. Litt sånn "redd lille valpen"-opplegg. Langt fler hadde nok meldt seg på kurs hvor det var beskrevet som i tekst 1, men sannheten er at tekst 1, gjerne kan være et tekst 2-kurs i praksis. Kanskje noe å tenke over? Dominans, lederskap, flokk og rang er fine ord som imponerer mange. Og når man kommer på kurs første kvelden, er det ikke mye prat som skal til fra kursleder, før deltakerne er overbevist. Veldig mange er strålende fornøyd når et par rykk i strupelenken fjerner valpens unoter (der og da, og kanskje for en liten stund).Når man kommer på unghundkurs, og rykkene er blitt mindre og mindre effektive, er det bare å befeste lederskapet på nytt. Valpen har testet grenser i puberteten, og hierakiet i flokken har vært utydelig.

Jeg vil at folk skal få øynene opp og se hva som egentlig foregår på kurs. Det er lett å la seg blende av overtalelser begrunnet med "sunn fornuft" og "fordi det er sånn ulven gjør det". Kall en spade for en spade.

Jeg har også lagt merke til at enkelte hundeskoler/instruktører hevder de har "spisskompetanse" på forskjellige områder. Noen på jakt, noen på lydighet, og nå i det siste har det også kommet spisskompetanse på atferdsproblemer. Og det er sistnevnte jeg reagerer på. Enkelte steder kan du sende hunden bort for en helg, noen har private konsultasjoner, og andre holder problemhundkurs (utageringskurs). Å sjekke konsulentens/instruktørens erfaring (både praktisk og teoretisk) tar jeg som en selvfølge at alle gjør. Det som skremmer meg, er at folk velger å melde seg på disse kursene til tross for svært manglende kunnskap hos konsulent/instruktør. Det er skremmende at folk velger å melde seg på slike kurs/konsultasjoner, når kursholder/konsulent kanskje bare har erfaring med egne hunder, uten å noe teori å vise til i bunnen. Det burde være en vekker for disse menneskene når de ser at de seriøse på markedet har 5 eller flere år på skolebenken for å kunne håndtere og trene disse hundene. At det ikke finnes kompetansekrav i form av lovverk for å trene og håndtere hunder med problematferd (frykt, fobier, aggresjon mm), er horribelt. Ikke bare horriblet, men også livsfarlig. Det er derfor brukeren som bestemmer hvem som får overleve på markedet. Fra valpekurs til problemhundkurs.

Hei hjem, hadet ferie

2010-01-08T23:49:00.001+01:00

På søndag drar jeg og Enya hjem igjen etter to ukers velfortjent ferie (liker vi å tro selv, hvertfall). Det er ikke bare vi som har tatt ferie, den oppskrytte globale oppvarmingen har også tatt seg en pause ut fra gradestokken å dømme. Når 20 diabolske blå titter frem, blir det mye trening og turgåing. I stua.

Jeg ser frem til pakking i morgen kveld. Da skal jeg krympe fjell til et sandkorn, tonn til et gram, elefanter til en flue... ja, du skjønner tegninga. Fordi jeg var alt for snill i året som gikk, fikk jeg så mye gaver at jeg ikke aner hvordan jeg skal få sneket inn alt på flyet. Sånne som får med seg bomber og økser ombord, har kanskje noen gode tips? Trykk på "kommentarer" under og skriv inn. Du er selvsagt helt anonym :)

Bare sånn at du vet det

2009-12-24T14:30:00.003+01:00

Jeg så på Hundehviskeren i dag (bare sånn for å få litt julestemning) og vil gjerne opplyse om at det ikke spiller noen rolle om du sier kommandoene til hunden på engelsk eller kinesisk så lenge du har rett energi. Jammen godt vi fikk klarhet i det! Nå kan julen komme.

Blod og kadaverdeler ønskes til jul

2009-12-20T12:15:00.004+01:00

Nå skal vi bli viltsporchampions nå. Jajaja, jeg får mye rart for meg sånn med jevne mellomrom. Så nå trenger vi hjortefot og blod. Et søk på finn.no ga ingen resultater, merkelig nok.
Vi skal selvsagt bli lydighetschampions også, men det er ikke før om noen år.

Når jeg fikk Kengu sa jeg at hun skulle bli en potet - som kunne brukes til alt mulig rart. Blodspor er ikke alt mulig, men det er litt rart. Hvertfall for en smågal Border Collie.

Så hvis noen har en hjortefot og litt blod til overs, skrik ut og vift med armene så kjøper vi :)

For de som synes blodspor virker spennende, så har jeg funnet en artikkel her som gir en grei innføring i grenen.

Høytid på Fjellanger - del 1

2009-12-19T22:55:00.003+01:00

I går frøys rørene under brakka jeg bor i. Det betyr i praksis at jeg ikke har innlagt vann lenger, og må derfor tappe vann i bøtter i kennelen og kjøre bort til hybelen med de. Det er plutselig blitt et prosjekt å vaske opp. Å dusje er no-go.
Mens de fleste nå sikkert er hjemme med familie og venner og venter på jula, prøver jeg å tenke at jula ikke er så nøye. Den 24. kunne sikkert like gjerne vært den 11. Men nå er det nå slik at jeg var uheldig i loddtrekningen, og sånn er det bare. Så mens dere koser dere med god mat og godt drikke, skal jeg sitte inne på hybelen, se på snøen og telle timer. Midt i en skog, i en brakke som svaier.

Dag 1 med seriøs julejobbing er over. Her har snøen lavet ned i hele dag, og lagt seg som et hvitt teppe over alt det grå. Hvisket ut stygge ting, og brutt silhuetter. Ting har ikke rukket å bli megatravelt, så jeg og Ingridface tok med voffsene ut på plassen så de fikk løpe fra seg og bade i nysnøen. Alt er blitt så rent og pent nå - i tillegg til at snøen lyser opp. Snøen gjør kulden lun, og legger seg på gjerdet i løpegårdene så de omformes til vegger. Snøen som daler gjør himmelen hvit, og det var visst ikke så mye som skulle til - nå er alt litt bedre.

Snart jul og snart fe...

2009-12-17T16:20:00.003+01:00

Åh, jeg gleder meg til jul. Da skal jeg først, den 22., feire min 20. bursdag. Så skal jeg spise lefse og sylte lille julaften mens jeg ser "Grevinnen og Hovmesteren". Selvsagt etter treet er pyntet. På julaften ligger alle de store pakkene (til meg) under treet når jeg kommer opp til pådekket frokost i varmt hus. Så er det "Tre nøtter til Askepott" (som forøvrig er litt kjedelig i grunn. Hvertfall var den det på det 19. året. Men koselig likevel, så d

Neei, nå kom jeg på: Jeg skal jo jobbe, jeg. Opp klokken 8 og i seng klokken 22. På bursdagen min ønsker jeg meg litt mindre spy og bajs. Og siden det er bursdagen min: Fritt ikke å ta renna. Ellers blir det vel stort sett...
Vaske, vaske, lufte, vaske, mate, vaske, vaske, lufte, mate, klippe, vaske, vaske, vaskevaskevaskevaske. Og sånn går nu dagan.
Også skal jeg hele tiden være litt sur på de som har fått fri, og drittforbannet på andre, som tar seg fri.

Ha en drittgod jul, assface.

Smarte-Maggie

2009-12-13T14:59:00.004+01:00

Innlevelsen til dommerne når de spør Maggie mattespørsmål er priceless.

Men jeg er jo ingen leder

2009-12-11T17:15:00.004+01:00

Å se fremskritt er det som gjør at jeg synes hundetrening er så fantastisk artig. Det er min forsterker. I dag har det vært mange fremskritt.

Om det gjelder å trene min egen hund til å holde posisjon under fri ved foten, eller om det er å trene hunder som veier det samme som meg med problematferd, er metodene stort sett de samme. Samvittigheten er den samme, og fremskritt får man begge steder. Det er rart det der, hvordan man med pølsebiter kan få de "værste" hundene til å oppføre seg prikkfritt. Det er mulig jeg er både rar og sær (som trener problemhunder ved hjelp av utelukkende positiv forsterkning og negativ straff), men alle disse ekstreme metodene folk snakker om at de trenger (type må ha, ingen vei utenom) på problemhundene sine (og andres), jeg lurer på om de i det hele tatt har prøvd andre måter å gjøre det på. For 40 år siden skulle vondt fordrives med vondt når det kom til sykdom. Om 40 år får vi håpe atferd har kommet til det nivået medisin er i dag, uten flokksnakk og lederskapstull.
Og det er ett spørsmål jeg har, som ingen (du-må-være-leder-hunden-følger-den-autoritære-mennesker) ennå har klart å besvare:
Jeg er en enormt dårlig leder, men hundene gjør som jeg vil. Hvorfor?

Dag én uten Enya-benja

2009-12-07T16:49:00.004+01:00

No dog = no fog

Nei, serri. Det er dødskjipt uten hund. Jeg skjønner ikke hva alle dere uten hund driver med.

Ingen å trene, ingen å gå tur med, ingen å kose-nose-bose-fose med. Hva gjør man da? Lizzom?

Fjåsa :)

Unnskyldningen er at du er lat

2009-11-22T01:06:00.004+01:00

"Det er nå en ting at du har en sirkushund av en Border Collie som går lydighet. Jeg har en jakthund som trenger klare grenser og en tydelig leder som den respekterer for å adlyde kommandoer. Så kan du bare stå der og vifte med pølsa di."

Heihei Barskemann, Jeger Bom Bom og Pack Leader. Se disse videoene, også kan du kanskje tenke deg om en gang til før du begynner å legge ut om jakt, drifter og forstryrrelser i "treningen" din neste gang.

In the ghetto

2009-11-12T11:01:00.003+01:00

Her kommer jeg fra, da, liksom...
Kvinne kuttet i halsen med tapetkniv

Her har jeg, Enya, Perla og Kompis gått tur mange ganger. Akkurat den veien der. Nå skal vi ikke gå tur der mer.

Ikke gjør det

2009-11-12T10:46:00.004+01:00

Natt til tirsdag klokken 01:03 begynte Enya å trippe. Fram og tilbake, opp i sengen, ut av sengen, bort til døra, skape på døra, tilbake til sengen. Igjen og igjen. Så jeg sto opp, og tok med bikkja ut. Magen var ikke helt... i form. Og sånn gikk det på omtrent hver time gjennom natten.

Og sånn har det vært hele uka. Derfor har hun blitt holdt i ro, fastende. Nå er hun understimulert Border Collie på dag 4, og livet er ikke gøy nå. Så til alle som vil ha Border Collie fordi de er søte; kjør på. I skrivende stund hadde jeg heller hatt 5 Nuffer her inne på mini-hybelen, enn én Enya.

Enya i sitt rette element. Der er hun ikke nå.

Lederskap - hvorfor gjøre det i det hele tatt?

2009-11-10T22:49:00.003+01:00

Jeg snublet og falt på google. Et kjapt søk på "definisjon dominans" og jeg gikk rett på trynet i denne artikkelen. Nå skal ikke jeg prøve å fighte tilbake for Tillung, Iden og Asbjørnsen; det er jeg overbevist om at de klarer helt fint selv om de vil.
Det jeg ikke helt forstår, er poenget med den artikkelen. Ikke én eneste gang klarer Magne Gjertsen å komme med et konkret eksempel på lederskap som løsning på et problem i treningen. Han hoster opp en rekke svevende og svært lovende ord som lederskapet skal gi. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg svelget denne artikkelen rått med sitt brede utvalg av teminologi satt sammen i kompliserte og til tider nærmest uforståelige setninger, og gledet meg til å bli en god leder for hunden min. Jeg er ikke veldig imponert over Aktiv Hund. Han klarer derimot å bla opp en hunderase med løpetid en gang i året (applaus), og å definere lederskap. Og det har fått meg til å undre. Hvem kan definere ting? Kan jeg ta et ord som ikke er definert noe sted, definere det, og bruke det for hva jeg kan? Er det i det hele tatt lov? Han sier at "vi" (foringsmaskiner, pølsetanter, klikkerkjærringer og oppfordere til positivt hundehold?) har valgt å definere lederskap som innskrenking av frihet, tukting, makt, vold, fangenskap og brutalitet. Det er vel strengt talt ikke vi som har definert, vi har bare observert.

Nå har jeg tenkt lenge, og det er ikke en eneste ting jeg kommer på der lederskap er løsningen, og ikke læringsteori.

Hvis det skulle vise seg at Cesar Millan & Co har rett, da ønsker jeg meg ny energi til jul for å få orden på avstandskommanderingen.

Takk - og god natt.

Zum zum

2009-11-09T22:32:00.003+01:00

I går fant jeg 20 kroner i en skuff, og aldri, aldri før har jeg følt meg så rik. Nå har jeg rotet de bort. Ikke har jeg penger til kjøpevann lenger, så nå drikker jeg vannet i springen mens jeg venter i spenning på hvilke konsekvenser det får. Med tanke på ting jeg ikke skal nevne her, kan jeg godt våkne med både AIDS og Hepatitt i morgen. Kult, hæ?

Kort og godt:

Jobbedager over: 1
Gjenstående jobbedager denne uken: 4
Trening: 1 stk melkesyre-spinning
Penger: 20 kr, for tiden sporløst forsvunnet
Savner: noe å ha på toppen av knekkebrødet + treningsvesten
Har for mye: fattigdom
Sagt mest i dag: "Næmen, har du bæsja i buret ditt du a'?"

Koz

Hei, hvor bor du?

2009-11-02T23:20:00.003+01:00

Lyseklostervegen i Lysekloster.
Er det bare en vei i Lysekloster? Hahaha.

Ikke gøy. Men jo, jeg bor langt ute i skogen. For de fleste er det bare gokk og omegn med trær som nabo. Men helgen og facebook-statusene som klager endeløst over alle barna som prøver å snike til seg godis, har fått meg til å tenke (!). Det har faktisk sine fordeler å bo i skogen.
- Du slipper utkledde kids i slutten av oktober og desember som raserer eiendom.
- Det lukter skog, og ikke eksos, når klærne har hengt ute på tørk.
- Du kan slippe hunden rett ut uten å bekymre deg for biler, busser, gamle mennesker, sinte mennesker, naboer, nabohunder, katter og annet koz som følger storbyen til.
- Du sovner til tresus, ikke allsang fra nabolagets arbeidsløse stamgjester på den lokale pøbben.
- Vil du på tur i skogen, slipper du å tråkke deg øm og sliten på 40 mil asfalt først. Skogen er min hage.
- Føler man for å grille pølser i skogen, trenger man strengt talt ikke gå lenger enn 50 meter.
- Hunden din kan gjøre det den må der den vil uten at kaksefruene med de dyreste karbonstavene og de feteste treningsklærne i nabolaget ser rart på deg.
- Du kan gå ut og gå tur helt alene, uten å møte på noen (som må klage over livet/ektefellen/barna/hunden/pengene/nylig dumme råd/politikerne/skatten/dagens tenåringer/båndtvangen, åssåvidere). Åssåvidere.

Her har man alt man trenger. Det eneste som er litt dumt er at brakkene svaier helt usannsynelig mye når det blåser, samt at døra går opp natta. Jeg gleder meg til snøen kommer, da skal jeg gjøre om gangen til en snøhule og sette lykter i den.

Vha?

2009-11-01T18:15:00.004+01:00

Denne helgen har nettopp toppet seg selv ved å sette hele facebooken min på nynorsk.
"Syn nyhendestraum"
Men det er tross alt bedre å syne nyhendestraumen enn å nyhendestraume synet.
Eller, er det egentlig det?

Heeei, hva skal du kle deg ut som på Halloween da?

2009-11-01T13:03:00.004+01:00

Heisann, jeg skal kle meg ut som poop-scooper. Og scoope poop. Hele den lange, fine, flotte, søte helga. Greit, jeg skal ikke klage. Alle må jo ta sin del, for at biznizzen skal gå rundt.
I begynnelsen tenkte jeg at dette kom til å bli en nokså trivelig helg (jeg tuller ikke). Har ikke jobbet i kennelen på en uke, så er det jo ok å komme seg tilbake. I tillegg ~~hadde jeg fri på fredag~~ skulle jeg egentlig hatt fri hele fredag, så helgen var i utgangspunktet veldig overkommelig. Litt før 14 på fredag, fikk jeg vite at jeg skulle ta kozevakten fra 15-22 samme dag i tillegg til helgevakten. Da ble det allsang, bongotrommer, rakettoppskytning og flammekasting i hodet mitt. Tolk det som du vil.

Og nå funker faen ikke Word heller.

Enya fargediskriminerer

2009-10-31T12:40:00.001+01:00

Topptur

2009-10-27T00:04:00.004+01:00

Mandagsregning

2009-10-26T00:19:00.004+01:00

1244,50 - 310,00 - 1300,00 - bensin og mat i 20 dager = ...oi!

"Vi har alle godt av det, og vi har alle vært igjennom det. Det fører til at man setter mer pris på det man har."

Leirekasting i barnehagen? Reinkarnasjon? En form for sykdom? Å få trykket nesen i hundebajs? Å drite seg ut big-time i offentlighet?

Neida. Fattigdom. Bare le du. Den kommer og tar deg fortere enn du aner. Tro meg.

Ikke bare kan'a verpe!

2009-10-24T21:59:00.002+02:00

Men de er søte da

2009-10-15T12:29:00.001+02:00

Også har de så fin pels.

Tvangssoving og røntgen

2009-10-14T23:27:00.003+02:00

I dag har jeg og Enjis vært en tur hos veterinæren for å få tatt bilde av hoftene. Og nå skal vi vente på svar. I sånn ca 2 uker.

Freshing?

Positiv forsterkning

2009-10-13T23:14:00.004+02:00

Uten opptrekker.

Men med skrue, skrutrekker, hammer og tang løser alt seg. Selv på en søndag.

Topptur. Nedtur. Blålystur.

2009-10-08T22:27:00.004+02:00

Jeg og Charlotte skulle gå til Lyshorn. Så kom mørket og regnet og tåken. Kombinert med lite klær, ble slutten på visa:

Slik...

og slik...

og sånn.

Pappa visste ikke om han skulle le eller gråte, men det gjør ikke noe for vi ble eskortert hjem med blålysene på. Legg merke til at vi ligger (lå) på toppen på førstesiden.

Klemz

"Du må jo få fram at vi trudde dæ va ein politimanj som skull opp å vifte me ei lommeløkt. Ikkje at dei skulle sende Sea King. Da hadde vi jo aldri gjort det! Da hadde ve heller frøsse hjæl."

"Hadde Sea King firt ne ein manj so sku rædd oss, da hadd æ slådd hauve i eit tre og rivd opp alle klærn mine."

Dagens sitater fra Charlotte (som fikk fryktleig dårlig samvittighet da hun fikk vite hvor mye penger vi har brukt av felleskassa i dag. Heretter betales skatten (nesten) med glede). Forresten var det ikke bare Sea King som kom. To politibiler, hundepatruljen, fire politifolk og selvsagt Sea King. Og pressen. Favorittøyeblikket var når damen sa: "Er det noen av dere som vil si noe til pressen?" JEG VIL!

Søksarbeide i dag.

2009-09-28T22:53:00.003+02:00

Du har et objekt på størrelse med halvparten av et fyrstikkhode, som lukter omtrent like mye som plast. Inni en stikkontakt, under et lokk. Et luktbilde vi ikke i vår villeste fantasi kan forestille oss.

Yess can do

2009-09-27T22:27:00.001+02:00

Selvtortur

2009-09-26T20:51:00.005+02:00

Jeg har begitt meg ut på "FULL KONTROLL". Koseversjonen fra 1992.
Jeg bladde opp på forordet, og leste. "Lykkelig hund, bla, bla, bla... (...) Den hunden du alltid har drømt om (bla, bla, bla. Blablabla). Geir, drøm, flink bra. Bla bla bla." Og tenkte, oi, denne boken må jo være bænkers (nei, selvsagt ikke.).

Det som er så ufattelig gøy (ikke ligge-på-gulvet-og-vri-seg-mens-man-holder-seg-på-magen-og-gapskratter-gøy, men du-driter-deg-ut-gøy) er at han skriver at man er slem dersom man kommer med omtrentlige og middelmådige råd, og strør rundt seg med fine fremmedord og ineffektive løsninger. Gratulerer Geir, du har nettopp definert deg selv som slem. Og jeg kunne ikke vært mer enig.

Ha en fin helg :)

Også fikk Veronica lyst på hest, gitt

2009-09-25T23:02:00.004+02:00

Man tager hva man haver

2009-09-23T20:40:00.004+02:00

I går kveld var jeg sliten. Derfor satte jeg meg naturligvis ned. På bordet. Så falt både jeg og bordet i gulvet med et brak, også lo vi.
Etterpå måtte jeg og Lone løpe halvnakne til kennelen for å bytte vannpumpe, men det er en annen historie.
Etter jeg hadde satt meg på bordet, bordet knakk og både jeg og bordet lå på gulvet, og Lone sto og lo, balanserte vi det opp på beina igjen. Så rygget vi sakte unna, og latet som om ikke noe hadde skjedd. Da var det glemt.
Nesten.
I dag hadde Lone stått med bajs oppover øra, og hun skulle inn og lage seg middag. Etter masse, masse, masse (okei, ikke så mye) strev var maten hennes ferdig. Mens jeg var på vei inn, satte hun maten på bordet. Da jeg var kommet inn, hørte jeg et brak etterfulgt av "FAEN I HÆLVETTE!". Og sånne ord sier ikke Lone med mindre hun er skikkelig sur. Så lo vi igjen (jeg hvertfall).

Men med minus på konto er det ikke bare å kjøpe (Jada pappa, vi har godt av det. Vi har alle vært igjennom det, og det er bare sunt.). Derfor gjorde vi sånn:
Vi synes selv vi er helt overlegent smarte som kom på dette. Nå har hunder som ikke kan ligge stille forbud i stua :)

Kontrasthylle og turgåing

2009-09-23T16:18:00.006+02:00

I mangel på kreativitet.

Jeg har fått tak i bøker med litt forskjellige... tanker bak. Det er jo viktig å sette seg inn i forskjellige ideologier for å forstå, argumentere og ta avgjørelser mht til eget hundehold. Derfor: kontrasthyllen min.
Etter å ha lest. Lest opp, ned, frem og tilbake et utall ganger, skjønner jeg ingenting av de tre bøkene lengst til høyre. Jeg fatter ikke at Enya sitter når jeg sier sitt, går ned fra senga når jeg sier det eller kommer når jeg roper på henne. Jeg har aldri løftet henne i nakkeskinnet og knurret, aldri tatt fra henne maten (og "grepet hunden resolutt i nakkeskinnet og knurret for å stadfeste mitt lederskap overfor hunden"), aldri lagt henne på ryggen, aldri bitt henne, aldri vridd, kløpet eller flekket tenner og knurret. I følge den blå, brune og grønne boka har jeg vært en svært dårlig (ulve(!?))mor, og i teorien er Enya per dags dato min flokkleder (for heeeele flokken; Veronica og Enya). Okei, selv du skjønner nok at jeg kniser (les: humrer og ler) litt av hele opplegget. Også feller jeg en tåre. Fordi: det er noen som tar galskapen på alvor, og tror lederskap og straffebasert trening er nøkkelen til et lykkelig forhold med hunden. Nei, selvsagt, ikke straff: det kalles "lederskapstrening". Jeg sier som Helene: Hva er en god leder? Hvem avgjør hvem som er en god leder? Holdes det lederskapskonkurranser? Hvem er dommer? Og: Kan jeg være med? (Phlizzzz).
Nei, nå skal jeg slutte å rakke ned på lederskapsideologien: Jeg har en drøm om å bli atferdskonsulent, og jaggu skal jeg ha kunder også!

Bare sånn for å ha sagt det; i dag klikkertrente jeg en Malle. Jeg var en dritdrålig leder, og hunden gjorde som jeg ville...

Bilder fra topptur:
Dette er Egil, roomisen til Enya som har badet i gjørme:

Dagens outfit

2009-09-17T09:33:00.001+02:00

Her

Okei

2009-09-09T00:46:00.004+02:00

Jeg skulle egentlig lagt meg nå, men bare et pittelite innlegg har vel aldri noen dødd av?

Litt sånn på treningsfronten tenker jeg nå. Vi har lenge trent store momenter og hele øvelser (lenge? Ehm, hele tiden!). Nå har jeg bestilt meg "Lydighetstrening i teori og praksis", og tenker å systematisere treningen vår for fulle alvor nå med treningslogg og skikkelige økter! Ikke bare litt dekk her foran TV-en og en avstand på tur, men særriøsse greis. Jeg har kanskje fått pittelitt dilla på klikkertrening mens jeg har vært her, og nå holder jeg og Enya på med omvendt lokking på fellesdekken. Målet er en flat dekk uten vagleræv, og hittil har det fungert superb. Nå har vi hatt mye slurvedekk hittil, så har en liten jobb foran meg ser jeg.

Det var det jeg ville si. Nå er jeg så trøtt og surrete i hodet at god natt :)

Skremte pusekatten deg?

2009-09-06T12:17:00.004+02:00

Goodwill no more

2009-09-06T01:01:00.005+02:00

Først: AIDS-tre! Jeg vet det ser ganske bra ut her, men det er sykt. Et sykt, sykt tre.

Tror du ikke vaskemaskinen gikk til helvete? Jo. Akkurat da jeg nesten ble glad fordi jeg hadde vaskemaskin der jeg ville ha den og masse vann, funker den ikke. Den tar inn såpe og vann, klokka stopper, no more. Sentrifugeringen høres ut som en kastrering uten bedøvelse, og klærne lukter gamle sokker når de er ferdig. Det burde ringt en bjelle for lenge siden når jeg tenker meg om.

Ellers: Enya leker daglig med chæsten, Micke (og Mio henger på).

Veronica banker alle i Monopol

Veronica feirer seg selv med muffins

Enya hjelper Jaqueline på kjøkkenet
...og koser sofaen.

Dagens fine: Vi var ute i skogen klokken 10 i dag morges. Det var litt dugg i luften, og dråper på bakken. Nesten høst i vakker vestlandsskog. Fint. Finfint.

Oppdatering

2009-09-05T00:28:00.004+02:00

Hei... Vet du hva du får hvis du tar pels, bæsj, tiss og spy og lar det stå i to måneder? En lukt som får døden til å virke som en hyggelig ting.

Denne uken har det vært mye jobbing. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvor uka har blitt av. Tenke, tenke. Hm, jeg har funnet (eller Mari fant) en kul nettbutikk hvor du kan bestille egendesignet halsbånd og sele til boffen her. Kvaliteten er av de bedre, både på stoff og broderi. Nå blir det spleiselag fra Oslo og nytt halsbånd til Enya. Eller?

Det ser ut som om det går mot slutten for mitt n'te Bonsaitre. Helvete ta. Jeg fatter ikke at jeg ikke klarer å holde liv i et tre. Et tre! Jeg skal ta bilde av treet (som fra og med i dag bare heter AIDS-treet) og legge det ut senere. Kaktusen lever, tjohei!

Og godnyhetene ender ikke der: Tata! Vi har fått... vaskemaskin! Og vi har vann nok til å vaske klær, også. Hvor skal alle disse hyggelige nyhetene ende? Neverending tror jeg, for det er til og med vann nok til å dusje seg selv. Selvfølge sier du? Ikke her min venn.
Her er det litt sånn at dusjen tar du i nypåregnet skog, og den nederste, mest møkkete delen av buksa blir vasket når du sliter deg over myra. Når klærne er så møkkete at de ikke kan bli mere møkkete, kjennes de rene ut når du har sovet en natt uten dem. Det er faktisk begrenset hvor møkkete hår kan bli (tro det eller ei), og hvis du ikke vasker noe i likhet med alle andre, kjenner du heller ikke lukten så godt.

Det var nattens gode tips, ta vare på de du er glad i, og ha en fortreffelig helg (smilefjes).

Pels

2009-08-31T17:37:00.006+02:00

I media den siste tiden har pelsdyr og -oppdrett fått mer oppmerksomhet. Forrige søndag hadde NRK1 et innslag i søndagsrevyen om hvilke forhold norske pelsdyr lever under. En bonde i Hedemark ble intervjuet, og senere filming på gården beviste at bonden ikke engang hadde oversikt over antall gjenværende bein på egne dyr. En mager unnskyldning om at det var grevling som hadde spist valpebeina fordi valpene stikker beina ut av nettingen var vel stort sett det eneste han hadde å forsvare seg med. Han klarer til og med å snu ting slik på hodet så det høres ut som om valpene er så dumme at de stikker beina ut av nettingen. Jeg har mine egne tanker rundt dette, men uansett har bonden brutt §5a Tilsyn og stell i Lov om dyrevern fra 01.01 2004, pkt. 2, 3 og 4 som lyder:

§5a. Tilsyn og stell
Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangeskap på anna måte, herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller innehavar, skal syte for at:

Dyret får nok og godt nok fôr og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret,
Dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får stelt lør, hovar eller klauver,
Bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til ulempe for det i utrengsmål,
Sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og ver avliva om det trengst,
Dyr på beite vart henta heim før frost og snøfall er ventande om hausten.

På gården har bonden 1200 dyr. Ettusentohundre! Med mindre han har ansatt en stab av mennesker til å se etter, og passe på alle disse dyrene, er det ikke forsvarlig å ha så mange dyr oppstalet slik. Én person skal liksom ta seg av alt av stell, oppsyn og renhold på 1200 rever? Tror ikke det. Hvis jeg hadde kjøpt meg 1200 hunder og stallet opp de i bur på under kvadraten (på rev sier lov minimum 0,8 kvm på en tispe), hadde ingen reagert? Regner jeg med? Hvorfor er det så ok med rev og mink?
0,8 kvm for rev, 0,25 kvm for mink og seks sider netting. Dette er ok? Nei. Nok et brudd på loven:

§2. Ålment om åtferd med dyr.
Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

Disse dyrene er ikke laget for å stå hele livet på netting, hverken fysisk eller psykisk. Dette er streifende, ville dyr vi har satt i nettingbur fordi vi har lyst til å gjøre det. Ja, så enkelt er det. Fordi vi har lyst.
For å ta minken som et eksempel er den villig til å løfte hundre ganger sin egen kroppsvekt for å få tilgang på svømmevann, til tross for at den aldri har svømt før.

Jeg lurer på to ting:
Hvor er disse berømte paragrafrytterne når man trenger de mest?
Color me happy, hvorfor lar vi de som skal representere Norge kle seg i dette?

Kongelig kanefart

Jeg vil ha en hetere debatt enn dagens, en fornuftig plassering av de millionene som substiderer pelsdyrnæringen i dag og representanter for landet med meninger og bein i nesa.

Lovene er hentet fra lovdata.no

Tortur på postordre

2009-08-30T14:43:00.006+02:00

Etter litt inspirasjon i løpet av skoleuka, fikk jeg lyst til å finne ut av hvilke metoder som det reklameres for og hva som finnes der ute av "treningsutstyr" til hund. At mannen i gata kan bestille hva han vil av dette, og bruke det akkurat som han vil uten å bli stoppet, er sinnsykt.

Dominant Dog Collar: For ekstremt dominanate hunder skal de, i følge websiden, heises opp etter helstrup til de mister kontakten med bakken, og henge slik til de blir bevisstløse. Hele tiden skal man sakte og rolig si at hunden ikke skal bite deg (husk å snakke belgisk om du har en hund fra belgia som ikke har lært seg norsk ennå).

Electric Dog Fence: For at hunden skal kunne leke gjettelek med seg selv: et gjerde som ikke sees, bare kjennes. Litt som "tampen brenner", bare at bikkja blir svidd, det er ikke tampen som brenner. "Hvor kan jeg sette ned foten uten å bli grilla?" Sikkert en fin oppvarming før "Hundehviskeren" begynner på tv-en. For ekstra spenning kan man kjøpe to eller tre sett, og bytte på hvem av dem du har på.

Triple Crown Large Pinch Collar: En "extended version" av pigghalsbåndet. I følge teksten er det flott å bruke om du har en hund som trekker i båndet, og det gjør lydighetstreningen til "a snap". Det forbedrer også kontakten mellom hund og fører, i følge teksten på siden. To av denne, og du er kvalifisert til VM i LP på to uker.

Elektrisk og automatisk bjeffehalsbånd: Halsbånd som gir hunden elektriske støt når den bjeffer. Helt automatisk. Den gir sjokk, har et opphold på tre sekunder, og gir et nytt støt. Det vil si at hunden kan bjeffe i tre sekunder uten å få støt, også kommer plutselig støtet. Nok en spennende gjettelek for din firbente venn.

Mallepigg: Festes høyt oppe på hundens hals, over adamseplet. I følge teksten på siden skal denne brukes i stedet for smertepåvirkning. Denne fremkaller vissnok ikke smerte, men ubehag og kvelningsrefleks. Kan noen utdype dette litt? En liten detalj siden har "glemt", men som jeg mener er litt allright å få med er at denne også stopper blodtilførselen til hjernen når den strammes, på lik linje med "Dominant Dog Collar", og er direkte farlig i bruk.

Helstrup: Det vanligste og kanskje det mest sosialt aksepterte torturredskapet i hverdagen.

Pigghalsbånd: Desverre blir dette mer og mer vanlig for den gjennomsnittlige familiehunden, til tross for at tjenestehund.no opplyser om at dette ikke er et bånd som skal brukes på den daglige lufteturen selvom det virker. I følge siden kan pigghalsbåndet "brukes for å fjerne uønsket atferd som f.eks aggressjon mot fører, andre hunder, dyr..." Fjerne aggresjon? Følelsesforandring hos hunden med pigger i halsen? Vi prøver igjen...

Strømhalsbånd: I Norge er det kun autoriserte strømmere som har lov til å bruke det, men dette selges over disk i hele landet (omkring 600 stk i året) til de som er villige til å betale. I praksis brukes dette til både trening av jakt, innkalling og annen aversjonsdressur.

Illusion Collar: Cesar Milans helstrup som går ut på mye av det samme som "Dominant Dog Collar". Hundehviskeren som det norske folk har svelget rått. Litt kreativ klipping og fancy termer var det som skulle til. "Retd zzone" "Thiz z a dominant dawg" "THSH!" og "State ow maind". Vi har alle sett hun damen på God Morgen Norge som baker kake? "Så har me juksa litt veit du..." og så tar hun ut en nystekt kake av ovnen.

Jeg savner lover, reguleringer, læringspsykologi og bevisstgjøring av bivirkninger!

Hurrahurra!

2009-08-28T17:07:00.005+02:00

Overskriften er dedikert til min kjære pappa som fyller... var det ikke 28? år i dag. Hurrahurrahurra og kos deg. Spis kake!

Og litt hurra til meg. I dag har jeg hentet pakke! Full av mat til en sulten student. Tusen takk :)
I gangen i dag fant jeg...Nesten en halv sko...
Noen mistenksomme biter...
En snau halv sko...En enda snauere halv sko...En labbis på diett...Og to hunder som ser mistenksomt skjønne ut.

Medisin og atferd; ett fett.

2009-08-23T22:26:00.004+02:00

Kom over denne der Trude Mostue svarer på spørsmål fra lesere. For all del, hun er sikkert flink i sitt yrke. Sitt eget. Men når hun begynner å uttale seg om atferd og trening, får jeg litt.. fnatt. Sitronhalsbånd kan være fint, og is-vann og kastrering på jukkende hunder er topp. For alle jukkende hunder jukker på pur faen? I innlegget står det ikke noe mer enn at hunden jukker. Og Trude går god for at dette ikke er basert på f.eks. stress. Jeg regner hvertfall med det, med tanke på at hun anbefaler aversiver (kaldt vann over hodet) som fremkaller (mer) stress. Dét og kastrering. Kastrering som i verste fall kan forværre atferden, ikke fjerne den.

Hadde ikke folk reagert om en atferdsspesialist hadde uttalt seg innen veterinærmedisin? Hvorfor er det greit at en veterinær uttaler seg innen atferd og læring?

Og ang den "utdanningen" hun viser til, virker den ganske snever. Ref: metodene hun anbefaler.

It's a long way...

2009-08-23T10:10:00.004+02:00

Kom over denne diskusjonen på canis.no nå. Navnet har jeg hørt før, men ante ikke hva denne mannen sto for. Det gjør jeg nå.

At det i det hele tatt er lov til "opplyse" om slik via internett er for meg helt vilt. Strømhalsbånd er et fint alternativ om ikke valpen kommer på innkalling, og å trykke nesa til en Ridgeback i tiss så den hyler er visst greit. Også må man huske at det er en tøff rase, så man må ta disse hardt. Særs hvis den forsvarer maten sin. Den må jo ikke få tro at den er sjefen.

Etter litt googling, kommer det frem i en rekke artikler at denne mannen er for aktiv bruk av strømhalsbånd. Ikke bare under sauerenhetstrening, men også ved jakttrening av fuglehunder. I bladet "Fuglehunden" kommer det frem at strømhalsbånd blir brukt bla. til å unngå at hunden jager fugl, sitt og bli-trening, innkalling, lydighet mm.

Jeg fant også denne filmen på YouTube som kombinerer aversjonstrening og underholdning:
(Legg merke til slutten der han spør om hva konsekvensen av for tidlig/feil strømming kan være. Strømmeren svarer da han han nesten med 100% sikkerhet kan si at de får tilbakefall.)

Det er heller ikke ukjent at hunder som har vært på sauerenhetstrening har kommet hjem derfra redd for gress, røde hus eller sin egen eier. Og fortsatt jager sau.

Hello wet-cat

2009-08-22T19:17:00.004+02:00

I dag har jeg og Enya gått tur.
Vi var i skogen, og jeg fikk noe jeg trodde var en déjà vu, da jeg holdt på å tryne i en myr. Også innså jeg at det var den samme myra jeg holdt på å gå på trynet i en halvtime tidligere. Jeg hadde gått i sirkel. Fint. Og jakka mi var ikke vanntett. Og det regnet. Ikke sånn "oi, se, det regner", det regnet. Så jeg stoppet, lyttet og fant ut at det kjørte biler i... den retningen. Så da gikk jeg dit. Først kom jeg til et drikkevann, også ut på en vei. Hvor det riktignok kjørte biler. Firetusen mil med asfalt og skog, og de som kjenner meg, kjenner også retningssansen min. Eller, den retningssansen jeg aldri fikk utdelt. Så jeg bare gikk en vei, og krysset fingrene for at det snart kom et skilt. For det er liksom ikke helt som å gå tur i Oslo 5 hvor det er skilt på hvert gatehjørne. Hovedveien har hvite, stiplede linjer på kanten. See? Så jeg gikk ned et helt fjell. Og til slutt kom det et skilt. "Rasfare". Faen. Gå mer. Nytt skilt, stedskilt. Score. Feil vei, faen igjen. Snu. Gå gå gå. Til slutt kom jeg tilbake til Fjellanger. Soaked i regnvann, fordi jakka mi ikke var regntett. Ikke score.

Konklusjon: bruk regnjakke når det regner og slutt å gå tur i sirkel.

Go kveld i stogo

2009-08-21T19:49:00.003+02:00

Her brusar og brakar og knakar i fjellom og li. Og regnet er på gli.
For de fisefine på det fjerne østland som ikke skjønner di'lekta mi, så regner det. Det regner noe voldsomt akkurat nå. Og lyner og tordner. Og bles. Lyn og torden kommer samtidig, og når en befinner seg mellom fjell på vestlandet i slikt vær; da er det ikke alltid like gøy å være Enya-benja. Hun klarer seg stort sett fint, men det er tryggest på fanget. Eller under dyna til mamma.

Det har vært en travel uke uten tid til blogging. Det har vært mye innføring i rutiner. Og det har stort sett gått i kenneljobbing, trening, jobbing på hundekurs og tur. Litt mat nå og da, også selvsagt. Enya er sliten etter å lekt med nye shæsten sin, Micke. En supersøt Border Collie som er like glad i å løpe som Enya.

Tenkte jeg skulle prøve å få tatt noen bilder av Enya i action på agility-banen. Eller film. Hun er underholdning på svært høyt nivå :)

Værvarsel for Lysekloster

2009-08-16T13:48:00.004+02:00

Jeg melder i dag om stiv kuling slash frisk bris, 13 grader og vannrett regn. Snadder.

Bare mamma

2009-08-15T20:39:00.003+02:00

Nå har vi vært ute for å prøve skogen og agilitybanen. For å få litt stillhet tok jeg ikke med meg telefonen, og da jeg kom tilbake hadde jeg ikke ett, ikke to, ikke tre, ikke fire, ikke fem og heller ikke seks, men syv ubesvarte anrop fra mamma i tillegg til fire meldinger.
"Fant du IKEA? Går det bra?"
"Kan du gi et livstegn fra deg?"
"Hva er det som skjer? Hvor er du? Har det skjedd noe?"
"Kan du ringe?"

Jeg må huske å spise sunt - 5 om dagen. Ikke glemme å mate Enya. Huske at butikken er stengt i morgen. Planlegge middag. Ikke rote fordi rommet er lite. Ta vitaminer. Spørre andre hvis jeg lurer på noe. Være forsiktig. Spise sunt - 5 om dagen. Drikke masse vann. Ikke glemme Enya.

(Sånn mamma, da har jeg skrevet huskelapp til meg selv her)
:)

Endelig

2009-08-15T16:51:00.006+02:00

Dette var min hybel...

Jeg synes den var litt trist, derfor engasjerte jeg hele familien med malekost og tur på verdens minste IKEA. Og... tata!

Det har blitt ganske så fint om jeg får si det selv med tanke på at jeg ikke kan kaste ut pulten og skapet. Vegger er malt, hyller er flyttet på/borte/nye, ny madrass, ny ny ny. Det er lite, men god plass til både meg og voffen :)

Utsikt fra vinduet over kennel og agilitybane.

Så ja, vi har det bra. Her regner det (suprise), men jeg tenkte vi skulle ut på en liten langtur etter middag for å sjekke om skogen er brukbar. Åja... først må jeg jo vaske opp...
Mamma?

Dagens link

2009-08-10T22:07:00.004+02:00

For alle som trener positivt, er det viktig med godis som hunden digger og som den vil jobbe for. Pølse, mors kjøttkaker eller ost holder lenge, men å mekke egne knaskebiter for voffen er ikke umulig. Klikke deg inn her og finn frem sleiva!

Her er Kompis som gjerne viser frem morro-fjeset for sin favorittgodis :)

Hundetrening og tøffe gutter

2009-08-05T20:06:00.003+02:00

Mandag kveld var jeg fremme på hotellet i Geiranger (og nei, jeg begynte ikke å trene hund), og på kvelden slo jeg på tv-en. Helt tilfeldig på Explorer. En kanal jeg aldri ser på hjemme, av den enkle grunn at jeg ikke her den.
Grub Smith finner ut at kun 15-20 per 100 amerikanere drepte under 2. verdenskrig. Og dette var i hovedsak de som avfyrte distansert fra målet (eks fly). Grub vil i sin dokumentar finne ut av grunnen til dette, og i tillegg se på terningsmetoder som ble brukt på soldater i hovedsak under 2. verdenskrig. Han går derfor selv inn som "soldat" i 1940 og blir frivillig brukt som forsøkskanin på forskjellige metoder for å lage den perfekte morder. Han prøver hypnose uten særlig hell, i tillegg til å se film som inneholder verst tenkelige scener med øynene oppsperret. Konklusjonen var raskt at hypnosen ikke virket og at forsøk nummer to hadde motsatt effekt. I tillegg ville "Skyt han, ellers skyter jeg moren din" (trussler/PS) føre til dårlige prestasjoner.
Så de tok turen til en av USAs mest kjente opptreningsleirer for de som skulle ut og gjøre "the dirty work" (les: Skyte, bombe, smadre, ødlegge mm. Altså: roboter med fraværende samvittighet) Man kan ikke ikke kaste en granat et sted fordi det står et barn der. Man er trent til å respondere på en måte - only - i en gitt situasjon. Sjefen for denne leiren var en mann som sikkert veide 130 kg i ren muskelmasse og med et utall tattooveringer. Jeg skulle til å sette på noe annet idet treningsmetodene ble presentert.
Det ble med en gang klart at du ikke kunne en sette en 19 år gammel amerikaner oppvokst på Cheesburger og donut til å skyte en hel haug mennesker sånn uten videre. Det første de måtte takle var å avfyre et våpen uten noe som helst slags forventninger eller press. Når de klarte det gikk de over til å skyte på blink formet som mennesker, senere med bilde av mennesker utenpå. Så over til blink formet/ser ut som mennesker i beveglse, senere med farge så det sprutet "blod" idet de traff. Dukker i alle størrelser og fasonger som kom mot dem, løp fra dem, på siden, i biler, i hus, bundet i stoler og alle andre tenkelige scenarioer i en krig. Når de først taklet dette ble det lagt til press i situasjonen (kommanderinger og beskjed om å hele tiden være raskere). Og til slutt ble to grupper soldater gitt ett oppdrag og satt opp mot hverandre med våpen lastet med fargeammunisjon. Nei vi snakker ikke paintball på utdrikkningslag. Hvis skuddet ble avfyrt nærmere enn 10 cm på riktig sted, kunne man dø. Altså: det var frykt inne i bildet. Antakligvis så nære krig man kommer utenom krig. Og det så ekte ut.
Soldatene kunne drepe etterpå.
De kunne dratt rett i krig og sagt "skyt ellers skyter jeg familien din", men de ville nok ikke vunnet den krigen.

Kan vi trekke noen paraleller her mon tro? :)

Final countdown

2009-07-27T13:29:00.002+02:00

Nå er det kort tid igjen. Så kort at jeg ikke tør telle dager. Og mellom alt jeg graver ned meg selv i, tenker jeg: Hva har jeg gjort og hvordan skal dette takles? Kommer jeg til å dø? Liksom?
Det er litt som å komme hjem fra dyrebutikken med bare Guppy-hanner, når det var meningen at fem av de seks skulle være hunner. Det blir ikke noe årnings med bare hanner. Eller som å skulle rydde hele Afrika for miner. Hvor skal man begynne?
Eller som å stå ved et stup. Eller, nei, nå skal jeg gi meg.

Men jeg skal seriøst flytte hjemmefra. Ut å flakse i den store verden med 30 laken i banken, tupp i rompa og ut med vinga. Også flakser man for harde livet med det man har og håper på å ikke deise i bakken for å bli nabokattens middag. Skjønneru?

Panikkangst går fra panikkangst til panisk panikkangst.

Det nærmer seg

2009-07-03T12:05:00.003+02:00

Panikk!
For noen måneder siden, akkurat i det jeg innså at allmenn påbygg på Hellerud ikke kommer til å vare for alltid (selvom det har føltes sånn til tider), skjønte jeg at jeg ikke hadde noen plan for neste år.
Inn på samordna opptak sine hjemmesider og huke av på random studieønsker. Tjohei. Og det er livet mitt liksom? En mandelstang fra Freia og jeg, jeg som når det kommer til slike gravalvorlige besluttninger blir utilregnelig i gjerningsøyeblikket, hadde bestemt mitt liv og min skjebne.
Neineinei.
Ikke mere fordi jeg må. Jorden rundt i seilbåt fristet, men med tanke på mine kunnskaper om navigasjon og båt, så... nei.
Nei, sånn seriøst. Jeg ville drive med hund. Interessen stikker dypere enn at de har fin pels og er søte når de er valper. Jeg ville ha en dypere innføring i Canis Lupus Familiaris. Imponert nå?

Noen søk på nettet og konklusjonen var vel mer eller mindre at hund ble deltid med kursing i helger og jobbing ved siden av. Men det var liksom ikke ånkli, ikke sånn jeg ville ha det. Jeg ville ha hund på heltid.
Og tata, etter tips fra bekjente om "noe Fjellanger eller noe borti Bergen", ble det søking på google (min nye BFF) og noen dager og telefonsamtaler senere var søknaden sendt. Magen sa de påfølgende dager at dette var noe jeg ville. Telefon. Fly. Intervju. Fly. Tre dager. Telefon. Hurra!

Om en drøy måned drar jeg. Flytte hjemmefra liksom. Sånn på årntli. Kjøpe mat selv, vaske klær og passe på meg selv. Hvorfor betaler vi skatt og hva er selvangivelse? Hvorfor det?

Panikkangst.